Mange quiltere har sjelden eller aldri sett en longarm eller kan være usikker på hva som egentlig skjer når en quilt blir quiltet på en longarmmaskin. Kanskje vurderer du å sende fra deg en quilttopp, men synes at det er litt utrygt? Du kan være usikker på hva som kreves, hvordan du skal velge quilting, om du kommer til å bli fornøyd, eller hva du må kunne eller mene noe om. Du kan også ha dårlige erfaringer fra tidligere.

Du trenger ikke å kunne quilte selv - hverken på longarm eller på symaskin - for å stille spørsmål eller ha ønsker for quilten din. Og quilttoppen trenger ikke på noen måte være perfekt for at du skal ta kontakt. Det viktigste er at du og den som skal longarmquilte for deg får snakket sammen om quilten, hvilke muligheter som finnes og dine ønsker og forventningene før du bestemmer deg og arbeidet starter.

Her går jeg gjennom hvordan prosessen vanligvis foregår med utgangspunkt i mine erfaringer, forteller hva det kan være lurt å snakke med longarmeren om, og hvorfor det kan være nyttig for deg å vite litt om arbeidet som ligger bak. Det enkleste vil ofte være å finne noen som longarmer i nærheten av deg og snakke med personen om quilten din før du bestemmer deg. Be gjerne om å få se prøver eller eksempler på tidligere arbeider og spør etter referanser.

Hva skjer når jeg sender quilten min til en longarmer?

Sammenlignet med en vanlig symaskin har en longarm en ekstra lang hals eller arm slik at det åpne rommet under halsen er betydelig større enn på en vanlig symaskin. Det er der navnet kommer fra og den egenskapen gjør det lettere å quilte store tepper på en longarm enn på en vanlig symaskin.

På en vanlig symaskin lager du en quiltesandwich av bakstykke, vatt og quilttopp som du flytter under nålen.

På en longarm står quilten spent opp mellom ruller, mens maskinhodet beveges over den. De tre lagene i quilten - topp, vatt og bakstykke - monteres hver for seg. Først festes bakstykket til rullene, så legges vatten og quilttoppen på. Quilttoppen rettes opp og tråkles til vatt og bakstykke langs toppen og så langt ned på sidene det er mulig å komme. Hvordan toppen monteres, kan variere litt fra longarmer til longarmer; noen ruller den opp i forkant mens andre lar den «flyte». Det handler om personlige preferanser. Longarmeren bruker i tillegg ulike hjelpemidler for å holde quilten rett og hindre rynker og folder på baksiden.

Hvis du vil vite mer om hva en longarm er og hvordan en quilt blir satt opp på en longarm, finner du det i blogginnlegget Hva er egentlig en longarm?

Maskinen kan bare quilte området som er fritt mellom rullene. Når det området er ferdig, rulles neste felt fram manuelt. Longarmeren vil deretter kontrollere at vatten ligger som den skal, rette ut toppen tråkle ned langs sidene, og sette på det utstyret som brukes før neste felt kan quiltes. Slik arbeider man seg gjennom quilten seksjon for seksjon.

Selve quiltemønsteret kan lages på ulike måter. Ved håndguidet quilting holder longarmeren i maskinhodet og styrer bevegelsene. Det kan gjøres på frihånd, eller ved at longarmeren følger et mønster, også kalt en pantograf. Du kan lese mer om pantografquilting i innlegget Hva er pantografquilting – og hvorfor er det en populær måte å quilte på longarm?

Ved datastyrt quilting programmeres mønsteret inn, og maskinen syr på egenhånd i det i det frie feltet. Longarmeren må likevel følge med underveis, for eksempel kan tråden ryke. Da må quiltingen stoppes, maskinen tres på nytt og mønsteret startes igjen fra riktig sted.

Håndguidet og datastyrt quilting er to ulike måter å arbeide på. Den ene er ikke automatisk bedre enn den andre. Datastyring kan gi svært presise og gjentakende former og veldig detaljerte mønstre. Ved håndguidet quilting kan små variasjoner vise at en person har styrt maskinen. Hva som passer best er oftest en smakssak.

Underveis kontrolleres stingene og trådspenningen, både på forsiden og baksiden. Når hele quilten er ferdig, går longarmeren over arbeidet før det tas av maskinen. Hos meg får kunden tilbake quilten med overskuddet av vatt og bakstykke. Jeg trimmer ikke kantene med mindre kunden har bedt meg om det.

Jeg har skrevet flere innlegg tidligere som forklarer i mer detalj ulike måter å quilte på. Dette innlegget ville blitt altfor langt om jeg skulle gjenta deler av den informasjonen. Du finner lenker til disse i listen under.

Ulike måter å quilte på

Hva er heldekkende (edge-to-edge) quilting?

Hva er pantografquilting – og hvorfor er det en populær måte å quilte på longarm?

Hva er delvis tilpasset (semi-custom) quilting?

Hva er tilpasset (custom) quilting?

Er quilten min god nok til å sendes til en longarmer?

Det korte svaret er ja, men dette er et spørsmål mange stiller seg.

Jeg har snakket med quiltere som forteller at de kvier seg for å sende quilttopper de har sydd til longarming fordi de ikke synes quilttoppen de har laget er «bra nok». De vet heller ikke helt hvordan de skal quilte den selv, så i stedet blir den liggende uferdig. Jeg tror det handler om flere ting: Vi er ofte veldig strenge og kritiske til oss selv. Vi er redde for å bli vurdert som ikke gode nok. Og sist, men ikke minst, det som er ukjent er ofte ekstra vanskelig. Kanskje du har en quilttopp liggende fordi du er redd for at den ikke er jevn nok, fin nok eller «god nok» til at noen andre kan få den mellom hendene. Du er langt fra alene om å lure på det.

Som longarmer forventer jeg ikke at quilttopper som kommer inn døren er perfekte. Mine quilttopper er ikke perfekte og det er ikke quiltingen min heller. Likevel gir jeg deg en liste over forberedelser jeg anbefaler du gjør før du leverer inn toppen til quilting. Den handler ikke om at jeg forventer en perfekt quilttopp, jeg tror ikke på perfeksjon, verken i quilting eller i livet ellers. Listen er der for å sikre at din quilttopp har det best mulige utgangspunktet før quiltingen starter for å kunne gi deg et best mulig resultat. Mer om det lenger nede i innlegget.

Det viktigste for meg er å forstå hvilket utgangspunkt quilten din har, slik at jeg kan gjøre min jobb på en så god måte som mulig ut fra de ønskene du har for quilten.

For eksempel kan midten av en quilt være fyldigere enn kantene, eller bordene kan være videre enn sentrum. Slike variasjoner kan påvirke hvordan toppen settes opp og quiltes. Noe fylde og ujevnheter kan tas inn under quiltingen slik at de nesten blir borte i den ferdige quilten. Det finnes ingen fast grense for hvor mye som kan justeres. Det kommer an på størrelsen på quilten og hvordan arbeidet ellers er sydd sammen. Derfor vurderer jeg hvert arbeid individuelt.

Når du tar kontakt, fortell gjerne om ting du selv har lagt merke til: en bølgete kant, et parti som er strammere enn resten, tykke sømmer eller applikasjoner du ønsker at quiltingen skal ta hensyn til. Da kan jeg gi deg et realistisk bilde av hva som kan gjøres, og hva som ikke kan endres med quilting alene. Den samtalen bør skje før quiltingen starter.

Du trenger altså ikke vente til quilttoppen er helt ferdig eller feilfri før du spør om longarmquilting. Det kan hende quilten kan håndteres fint som den er, eller at vi sammen finner ut hva som vil være lurt å gjøre videre. Samtidig er det viktig for meg å formidle et realistisk bilde av hva som er mulig å få til med quilting. Jeg har hørt kommentarer som at pressing ikke er så viktig fordi det «quiltes ut» under longarmingen. Det stemmer ikke.

Hvordan velger jeg quilting til quilten min?

Du trenger ikke kunne mye om quiltemønstre eller det tekniske rundt quiltingen for å ha en mening om hvordan quilten din skal bli. Det kan være nok å begynne med noen enkle spørsmål: Hvor synlig vil du at quiltingen skal være? Vil du ha tett eller mer åpen quilting? Vil du ha ett mønster over hele quilten (heldekkende quilting) eller vil du at quiltingen skal tilpasses til quilttoppen?

Det kan også være nyttig å tenke på hvordan du skal bruke quilten, og hva slags quilting du selv liker. Noen ønsker et presist, gjentakende mønster. Andre liker de små variasjonene som følger med håndguidet quilting. Bilder kan gjøre det enklere å snakke om uttrykk, men det kan fortsatt være vanskelig å se for seg nøyaktig hvordan et motiv vil se ut på akkurat din quilttopp, eller hvor stort det vil bli. Noen longarmere har bilder av heldekkende mønstre som tilbys (pantografer) på nettsiden sin eller kan vise deg bilder eller eksempler når dere snakker sammen.

For mer informasjon om hva det kan være lurt å tenke gjennom, anbefaler jeg to tidligere innlegg om planlegging av quilting. Selv om de er skrevet med utgangspunkt i å planlegge quilting du selv skal gjøre, kan de samme spørsmålene like godt brukes for å tenke gjennom valg for quilten din før longarming.

Planlegging av quilting

Hva betyr tett og åpen quilting?

Hvordan planlegger jeg quiltingen? To quilter – to helt ulike løsninger

Når den første planen ikke blir den endelige

Longarmeren kan også hjelpe deg med å snevre inn valgene. Fortell gjerne hva du liker og ikke liker, om det finnes eksempler på quilting du har blitt særlig fornøyd med, og om det er noe på quilten du vil fremheve eller ta hensyn til. Jo bedre jeg som longarmer kan forstå dine forventninger og ønsker før start, jo større er sjansen for at resultatet føles riktig for deg.

Det er helt greit å si «bestem du» hvis valgene virker overveldende. Samtidig er det lurt å snakke om hva du mener med det. «Best» og «fint» betyr ikke det samme for alle. Jo mer du overlater til longarmeren, desto større er muligheten for at resultatet blir annerledes enn det du selv hadde sett for deg. En quilt kan være «fint» quiltet og likevel ikke ha uttrykket du ønsket.

Noen synes også det er vanskelig å sende fra seg en quilt fordi den da kanskje ikke lenger føles helt som deres egen. I et tidligere blogginnlegg – Litt av et quilteliv – snakket vi om nettopp den følelsen. Det er en personlig vurdering, og det finnes ikke ett riktig svar. Noen quilter alt selv, noen setter bort det meste, og andre velger ut fra størrelse eller type quilt. Det viktigste er at valget føles riktig for deg.

Longarmquilting er ikke finere eller bedre enn quilting på en vanlig symaskin. Det er bare to forskjellige måter å gjøre ferdig en quilt på, med ulike muligheter. Hva du velger, kan handle om uttrykket du ønsker, hva du liker å gjøre selv, og hva du synes passer for akkurat den quilten du sitter med.

Hva bør jeg ha klart før jeg leverer en quilt?

Krav og ønsker varierer mellom longarmere, så spør alltid den som skal quilte arbeidet ditt om hva vedkommende trenger. Dette er rådene og rutinene jeg bruker når en quilt skal til meg, andre longarmere kan ha andre ønsker eller preferanser

• Quilttopp, vatt og bakstykke leveres separat (ikke tråklet eller limt sammen).

• Bakstykke og vatt må være minst 10 cm (helst 15 cm) større enn quilttoppen på hver av de fire sidene.

• Fjern løse tråder fra baksiden av quilttoppen. Dette er valgfritt, men gir et finere sluttresultat. En løs mørk tråd under et lyst stoff kan bli mer synlig enn du liker når quilten er ferdig.

• Sy en runde ca. 3 mm (1/8 tomme) fra kanten rundt hele toppen, slik at sømmene ikke åpner seg under quiltingen.

• Press sømmene i toppen godt. Quiltingen kan ikke kompensere for sømmer som ikke er godt presset. Hvis toppen ikke ligger helt flatt eller er helt firkantet etter pressing, gjør jeg mitt beste for å quilte dette ut og levere tilbake en firkantet og flat quilt – men det er ikke alltid mulig å få til .

• Hvis bakstykket er sydd sammen av flere deler, kan det gjerne brukes et litt bredere sømrom enn ellers (1/2 inch), og sømmen bør presses åpen. Bakstykket skal være presset/strøket. Jeg trenger minst én rett kant for å montere bakstykket. Jarekantene kan være nyttige som den rette kanten. Ikke beskjær et bakstykke som er for stort eller klipp av jarekantene.

• Hvis toppen og/eller bakstykket har en bestemt retning, merk hvilken ende som er opp (f.eks. med en pinnet lapp).

• Fortell meg om stoffene er vasket eller ikke. Jeg bruker blant annet en sprayflaske med vann for å rette ut rynker og folder, og da er det nyttig å vite om stoffene er vasket eller ikke med tanke på risiko for avfarging. Jeg anbefaler å vaske stoffene, men det er ikke et krav.

Hos meg tar kunden foreløpig med egen vatt og bakstykke. Andre longarmere kan ha andre løsninger, så avklar alltid dette på forhånd.

Bakstykket påvirker den ferdige quilten mer enn du kanskje tror. Jeg har skrevet mer om valg av bakstykke i innlegget Bakstykket – mer enn en bakside.

Du trenger ikke ha alle svarene om quilting før du tar kontakt eller kommer innom. Det er helt greit å si: «Jeg vet ikke helt hva jeg vil ha. Kan du hjelpe meg?» En del av longarmerens arbeid er nettopp å hjelpe deg å finne ut hva som kan passe og hva du vil bli fornøyd med.

Hvorfor koster longarmquilting så mye?

Dette er et vanlig spørsmål og det er helt forståelig at longarmquilting kan oppleves som dyrt. Hvis man ikke kjenner til arbeidet bak eller ser for seg en variant av at quilten legges inn i en stor maskin og kommer ferdig ut på den andre siden, kan prisen virke overraskende. Men uansett om selve quiltingen er datastyrt eller håndguidet, er det mye arbeid som inngår og det tar tid. Noe av den jobben har jeg forsøkt å belyse i dette innlegget.

Longarmquilting er et håndverk. Jeg pleier å sammenligne jobben jeg gjør med en rørlegger eller snekker. Vi kan synes det er mye å betale for det som fra utsiden ser ut som en relativt enkel og liten jobb. Men for å få til det resultatet vi betaler for, trenger håndverkeren kunnskap, erfaring, praktiske ferdigheter og riktig verktøy, i tillegg til den faktiske tiden det tar å løse oppdraget. Håndverkeren løser også en oppgave vi selv ikke kan eller ønsker å gjøre.

De fleste norske longarmere som jeg vet om tar betalt etter størrelsen (per kvadratmeter), og ulike typer quilting eller mønstre har ulik kvadratmeterpris basert på kompleksitet og hvor lang tid de krever. Noen har et minstebeløp, mens jeg har valgt å kombinere et oppstartsgebyr med pris etter størrelse og type quilting. Hvor tett eller detaljert det skal quiltes, og hvor mye tilpasning som trengs, påvirker prisen. Vatt, tråd, frakt, oppsett og eventuell for- eller etterbehandling kan være priset separat.

Det samme gjelder designtid dersom quilten skal ha tilpasset (custom) quilting. Det er en del av arbeidet som kanskje ikke synes i de ferdige stingene, men som krever tid før maskinen i det hele tatt begynner å quilte. Ulike longarmere organiserer og priser arbeidet sitt på ulike måter. Spør derfor hva som inngår før du bestemmer deg.

For å oppsummere

Longarmquilting er ikke uten videre et riktig valg for alle quiltere og alle quilter. Hvis du liker å quilte selv på symaskinen, velger du selvfølgelig det. Og selv om dette innlegget er skrevet fra mitt perspektiv som longarmer, er det langt fra sikkert at jeg er det beste valget for deg om du vil ha longarmquiltet quilten din. Du bør velge en longarmer som passer deg og dine preferanser, fortrinnsvis en som finnes i nærheten av der du bor og gjerne en som du eller andre har gode erfaringer med fra tidligere.

Spørsmålet er ikke hvilken metode eller utøver som er best, men hvilken løsning som passer deg og akkurat den quilten du har laget. Jeg vil gjerne bidra til at flere quiltere kan og vil quilte sine egne prosjekter. Derfor bruker jeg mer tid på å dele inspirasjon og kunnskap om quilting på egen symaskin enn å snakke om longarmquilting eller quilte for andre.

Vil du være med videre?

Jeg skriver jevnlig om quilting og om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Jeg deler refleksjoner, praktiske tips, erfaringer fra egne prosjekter og tankene bak valgene jeg tar – både når jeg quilter på vanlig symaskin og på longarm.

Du finner ingen fasitsvar hos meg. Men kanskje finner du kunnskap, nye ideer og større trygghet - slik at det blir litt lettere å gjøre quiltene dine ferdige, glede deg over dem og være stolt av hva du får til.

Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt:

Ja, jeg vil være med videre

Da hører du fra meg en gang i uka. Der deler jeg også små glimt fra det jeg til enhver tid jobber med og annet innhold jeg ikke alltid deler i sosiale medier.

Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en e-post på [email protected]

Jeg svarer alle som skriver til meg. Og ofte blir spørsmål og kommentarer jeg får utgangspunkt for nye blogginnlegg. På den måten hjelper du meg å skrive om temaer som faktisk er nyttige for andre quiltere.