Hva er egentlig en longarm?
For litt over fire år siden gjorde jeg noe jeg egentlig ikke pleier.
Jeg var impulsiv.
Jeg hadde frihåndsquiltet på symaskin i noen år, sett mange quiltevideoer og var fascinert av longarmmaskiner.
Ikke fordi jeg helt forsto hvordan de fungerte – men fordi det så ut som quiltingen ble… enklere.
(Noe som viste seg å være delvis sant. Bare ikke helt på den måten jeg trodde. Og ikke før jeg hadde vært gjennom en lang periode med frustrasjoner, prøving og feiling.)
Så en dag dukket det opp en brukt longarm til salgs innen kjøreavstand.
Jeg dro for å se på den. Prøvde den. Dro hjem igjen.
Og så kjøpte jeg den.
Jeg husker følelsen da vi satte den opp i kjellerstua. Den fylte nesten hele rommet.
Og jeg tenkte:
Hva har jeg gjort?
Tenk om jeg ikke får det til?
Hvis du er litt som jeg var den gangen – med en ganske uklar forestilling om hva en longarm egentlig er – så er du ikke alene.
Og det er nettopp derfor jeg vil skrive dette.
For når du får et tydeligere bilde av hva maskinen er og hvordan den fungerer, blir det også lettere å forstå hva som faktisk skjer når en quilt quiltes.
Hva er en longarm – helt konkret?
En longarm er en symaskin.
Men den er bygget på en helt annen måte enn den du har hjemme.
Longarm på ramme.
Den består av tre hoveddeler:
Et maskinhode (selve symaskinen)
Et stort stativ (ofte mellom 2 og 4 meter langt)
Flere valser som holder quilten fastspent
Hvordan setter du opp en quilt på en longarm?
Delene i quilten – altså topp, vatt og bakstykke – settes opp hver for seg.
Bakstykket festes først - med baksiden opp - til valser foran og bak på longarmen.
Det strammes slik at det ligger helt flatt.
Oppspenning av bakstykke
Vatten legges løst oppå det oppspente bakstykket.
Toppen legges på til slutt.
Den kan enten festes til en valse eller "flytes".
Hvis den festes, rulles den opp på en valse i front av longarmen.
Hvis den flytes, legges den løst oppå vatt og bakstykke.
Ferdig oppsatt quilt på longarm. Toppen flytes
Når alle tre lagene er på plass, danner de en stabil og flat arbeidsflate.
Bakstykket strammes lett til begge sider med klemmer og strikk.
Dette forebygger rynker og folder på baksiden av quilten.
Du quilter én del av gangen - så mye som får plass under armen.
Når en del er ferdig quiltet flyttes arbeidsområdet.
Den ferdige delen av quilten rulles opp og neste del rulles fram.
Den viktigste forskjellen
På en vanlig symaskin fører du quilten rundt under nålen.
Du dytter, drar og vrir på stoffet for å få det dit du vil.
På en longarm er det motsatt:
Quilten ligger helt i ro.
Du fører maskinhodet over quilten ved hjelp av de påmonterte håndtakene.
For å få dette til, er longarmen bygget opp som et lite bevegelsessystem:
Stativet har et langt bord med skinner som går i lengderetningen.
Oppå bordet står en vogn med hjul som ruller frem og tilbake langs skinnene.
Selve longarmhodet har egne hjul og settes oppå vognen.
Fordi vognen kan bevege seg i én retning, og maskinhodet kan rulle på tvers av vognen, kan maskinen gli fritt i alle retninger – frem, tilbake, sideveis, på skrå, eller i buede bevegelser.
Denne kombinasjonen av horisontale og vertikale hjul gjør at du kan “tegne” quiltemønsteret i store, myke bevegelser. Den gjør det samtidig vanskelig å sy rette linjer uten hjelpemidler.
Hvordan ser det ut i praksis?
Forestill deg at quilten din er spent opp som et stort ark.
Og at du holder en “penn” (maskinen) som du tegner mønster med oppå dette arket.
Du flytter ikke arket.
Du flytter pennen.
Hvorfor gjør man det på denne måten?
Hovedgrunnen er plass og kontroll.
Når du quilter store tepper på en vanlig symaskin, må du hele tiden håndtere mye stoff på liten plass.
På en longarm er hele quilten spent opp.
Du slipper å dytte og dra.
Du kan jobbe mer jevnt over overflaten.
Men det er ikke nødvendigvis enklere
Mange får inntrykk av at longarmquilting er enklere.
Og ja – på noen måter er det det.
Men samtidig skjer det noe annet:
Du mister støtten fra transportøren.
Du mister noe av den “automatiske” føringen.
I stedet er det bevegelsen din som styrer alt.
Og - hvis du går fra symaskin til longarm er det mye som må læres på nytt.
Longarm er ikke bare en annen maskin.
Det er en annen måte å quilte på.
Hvordan jobber man egentlig på en longarm?
Når man først ser en longarm i bruk, kan det se litt magisk ut.
Men det finnes noen ganske tydelige måter å jobbe på.
Jeg nevner disse raskt nå, og vil gå mer i dybden i fremtidige innlegg.
Noen ganger står quilteren bak maskinen og følger et ferdig mønster.
Dette kalles pantografquilting.
Da beveger man maskinen etter mønsteret, nesten som å tegne etter en strek.
Pantografquilting fra baksiden av longarmen.
Andre ganger står quilteren foran maskinen og quilter på frihånd - uten et ferdig mønster å følge.
Noen longarmmaskiner har også computerstyring. Da programmerer quilteren inn mønsteret (digital pantograf), som maskinen deretter syr.
Manuell pantografquilting brukes som regel til heldekkende mønstre.
Frihåndsquilting eller digital quilting kan benyttes til både heldekkende mønstre og til custom quilting, der quiltingen spesialtilpasses til de ulike delene av quilten.
I de neste innleggene vil jeg gå nærmere inn i hver av disse.
Ikke for å gjøre det mer komplisert.
Men for å gjøre det litt lettere å forstå de ulike arbeidsmetodene og resultatene de gir.
Og kanskje viktigst:
Selv om du ikke quilter på en longarm - eller har planer om å gjøre det - kan det å forstå hvordan den fungerer gjøre det lettere å forstå hva som skjer i quiltefasen – uansett hvilken maskin du bruker.
Mange av begrepene og teknikkene som brukes i longarmquilting, brukes også når man quilter på vanlig symaskin – med noen variasjoner.
Vil du følge denne serien videre?
Jeg skriver nye innlegg om quilting – spesielt om det som skjer i quiltefasen – én gang i uken.
Hvis du vil få dem rett i innboksen, kan du melde deg på nyhetsbrevet ved å klikke på lenken under:
Ja, jeg vil melde meg på nyhetsbrevet
Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver –
kan du gjerne sende meg en epost på [email protected].
Jeg svarer personlig på alle meldinger. De hjelper meg også å forstå hva som faktisk er vanskelig eller uklart..
