Hvordan planlegger jeg quiltingen? To quilter – to helt ulike løsninger

I forrige innlegg tok jeg deg med gjennom hele prosessen fra quilttopp til ferdig babyquilt. For akkurat den quilten planla jeg bare sånn halvveis før jeg startet quiltingen og tok resten underveis.

Vanligvis planlegger jeg litt mer enn det, vel vitende om at planen jeg starter med kan endre seg når jeg begynner å quilte. Jeg tenker at jeg er et sted i midten på et spekter mellom den som planlegger i minste detalj og den som bare hopper i det uten en klar plan. Tidligere kunne jeg bruke lang tid før jeg følte meg klar til å sette nåla i en quilt og begynne. Jeg kunne ta et valg for deretter å bruke mye tid og krefter på å gruble om det var et «riktig» valg. Det å ha en plan eller et løst rammeverk for å vurdere en quilttopp og planlegge quiltingen, har gitt meg en større ro. Det samme har innsikten om at det perfekte ikke finnes, bare godt nok. Jeg har tidligere reflektert over hva jeg egentlig var redd for i dette blogginnlegget.

Denne uka tenkte jeg å ta deg med dypere inn i planleggingen av quilting.

Begge quiltene jeg viser i dette innlegget er donasjonsquilter, sydd av Synnøve til Tepper som varmer. De skal brukes av barn på sykehus til kos og trøst, ikke henge på en vegg. Det påvirker mange av valgene jeg gjør allerede før jeg begynner å tenke på selve quiltedesignet.

Jeg ønsker at de skal være myke slik at barnet kan pakke quilten godt rundt seg. Derfor forsøker jeg som regel å unngå for tett quilting. Du kan lese mer om quiltetetthet i et tidligere innlegg.

Når de rammene er på plass, begynner den morsomme delen – å finne ut akkurat hva denne quilten trenger.

Først ser jeg på quilttoppen

Når jeg planlegger quilting prøver jeg ikke først og fremst å finne et pent mønster.

Det første jeg gjør er å se nærmere på quilttoppen både teknisk og visuelt. Rent teknisk måler jeg den opp og vurderer om den har noen åpenbare utfordringer, som svake sømmer eller deler av quilten som ikke ligger flatt. Det kan være ting jeg bør ta hensyn til når jeg planlegger quiltingen eller underveis i quiltingen. For eksempel vide border. Dersom det er ekstra vidde i en bord, kan det være lurt å velge en quiltdesign som kan ta opp i seg den ekstra vidden og jeg må også passe på å ikke strekke ut den siden av quilttoppen under quiltingen slik at den ferdig quilten blir skjev. Av og til kan en bord være så vid sammenlignet med midten av toppen at det beste alternativet kan være å ta den av og sette den på igjen i riktigere lengde før quilting. Slike tekniske vurderinger påvirker ofte quilteplanen like mye som hvordan toppen ser ut.

Visuelt vurderer jeg uttrykket til quilttoppen: hvordan den er bygd opp, blant annet type blokker, fordelingen mellom motiv og bakgrunn, rammer og mellomverk etc.

Videre ser jeg på hva slags stoffer som er brukt, både farger og fargesammensetninger, stil og om stoffene er ensfarget, mønstrete eller en kombinasjon av disse. Store åpne flater med stoffer som er ensfarget eller har lav kontrast, gir ofte mulighet for quilting som synes godt, mens quiltingen mer eller mindre forsvinner i mer mønstrete stoffer og kun sees som tekstur.

Både patchworken og stoffene kan gi ideer for quiltingen. For eksempel om jeg har blokker med et tydelig motiv, kan jeg quilte mindre tett i motivdelen og tettere i bakgrunnen for å fremheve motivet. Det samme prinsippet bruker jeg når quilter rundt en applikasjon i stedet for over den. Mønsteret i stoffene kan gi en ide om designmotiver, er det for eksempel mye blomstrede stoffer, kan det peke mot å bruke et blomstermotiv i quiltingen, eller et julemotiv i en topp av julestoffer.

Det handler altså ikke bare om å finne et pent quiltemønster, men om å finne et som samarbeider med toppen. Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke leter etter den riktige designen. Jeg leter etter en som kan fungere. Alle quilter kan quiltes på mange forskjellige måter og en måte er ikke nødvendigvis bedre enn en annen.

Noen ganger ser jeg ganske raskt hva jeg har lyst til å gjøre. Andre ganger må jeg prøve ut flere ulike ideer før jeg lander.

Quilt nummer én – med patchworken som utgangspunkt

I denne quilttoppen var det kontrasten mellom de to diamantene som først fanget oppmerksomheten min.

De mønstrete diamantene vil i liten grad vise detaljer i quiltingen. Der kommer det først og fremst til å bli tekstur. De store lyse diamantene derimot, er perfekte steder å la quiltingen få synes. Derfor bestemte jeg meg ganske tidlig for delvis tilpasset quilting for denne quilten.

Idemyldring

Jeg begynner ofte med å ta et flatt bilde av quilttoppen. Det bildet bruker jeg til å tegne ut ulike designideer. Jeg bruker en app, men det er også mulig å ta et bilde av quilten, skrive ut og tegne på utskriften.

For meg er dette først og fremst en måte å tenke på og som lar meg prøve ut ulike løsninger. Det er sjelden den endelige planen blir akkurat som det jeg har tegnet.

På denne quilten startet jeg med å tegne en appelsinskalldesign i en av de sammensatte diamantene. Deretter testet jeg flere forskjellige motiver i de lyse diamantene, blant annet ulike varianter av fjær og ekkolinjer med en stor krok i midten (hook). Det var egentlig den siste jeg syntes så best ut når jeg var ferdig med å tegne.

Testing i full størrelse

Når jeg tror jeg nærmer meg en løsning, legger jeg ofte en pleksiglassplate eller et annet transparent materiale over quilttoppen og tegner den planlagte designen med whiteboard-tusj.

Dette hjelpemiddelet lar meg se designet i den størrelsen det faktisk skal sys. Jeg kan oppdage ting som ikke var synlig for meg mens jeg jobbet på et forminsket bilde av quilttoppen.

Denne gangen innså jeg at den løsningen som jeg tentativt hadde valgt for de hvite feltene ikke fungerte så godt likevel fordi den ville trekke blikket mot hjørnene og sømmer som ikke alltid møtes helt.

Det var ikke det jeg ønsket å fokusere på, derfor ble det i stedet ett av de andre motivene jeg hadde testet ut - en frihåndsquiltet fjær. Den fyller flaten godt og er samtidig lett å tilpasse i de halve diamantene (trekantene) rundt kanten av quilttoppen.

For meg er både idemyldringen og testing av ideer i full skala viktige deler av planleggingen. Målet er å finne et design som fremhever eller samarbeider med patchworken og samtidig løfter fram de beste kvalitetene ved quilttoppen.

Quilt nummer to – når et heldekkende mønster er den beste løsningen

Den andre quilten fikk en helt annen løsning. Her består de store blokkene i toppen av mange små biter og mindre blokker. Det skjer allerede mye. I tillegg vil mengden sømmer i toppen bidra til at den fort kan føles stiv etter quilting. Her trenger ikke quiltingen å tilføre flere detaljer, men heller understøtte og gi en myk kontrast til patchworken. Denne quilten var derfor en god kandidat for heldekkende quilting med samme mønster over hele toppen.

Først tenkte jeg gjennom flere frihåndsdesign som kunne fungert på denne quilttoppen (doble loops, topografisk meander eller bølger), men endte opp med å velge pantografquilting som kan gi en enda mer åpen design enn det jeg normalt quilter på frihånd.

Ikke alle pantografer passer til alle quilter

Jeg tok fram noen ulike pantografer som jeg tenkte kunne fungere og la dem utover quilten en etter en for å få et inntrykk av hvordan mønsteret og størrelsen på designet samspilte med quilttoppen. Jeg oppfattet toppen som litt maskulin og valgte derfor bevisst alternativer som jeg syntes understøttet det uttrykket. Her reflekterer jeg rundt tre av de pantografene jeg vurderte.

Amusement er et eksempel på en pantograf jeg ganske raskt valgte bort for denne quilten. Pantografen har rette linjer og geometriske former. Siden quilttoppen allerede inneholder mange rette linjer, ville den bare forsterket det uttrykket. Jeg ønsket heller å tilføre noe som skapte en myk kontrast.

Til slutt sto valget mellom to ulike pantografer med rundere og mykere former.

Mod Dotz består av rader med doble loops. Dette er et motiv som jeg ellers ofte quilter på frihånd. Forskjellen mellom pantografen og frihånd er at mønsteret i en pantograf beveger seg i en uniform linje på tvers av quilten og alle motivene er like store. Frihåndsquiltingen gir et mer organisk uttrykk enn det pantografen gjør. Når jeg quilter på frihånd har jeg en mer varierende quiltevei og mine loops varierer også i størrelse og plassering. Generelt er de noe mindre enn i pantografen. Akkurat for denne quilten vurderte jeg at en litt større og åpnere design som den som er vist i denne patografen passet best.

Bora Bora består av rader med swirls. Både Bora Bora og Mod Dotz har runde jevne former som ville gi en fin kontrast til patchworken i denne toppen. Men når jeg så på dem etter tur, syntes jeg at Bora Bora med store swirls var mer interessant enn de doble loops’ene i Mod Dotz. Når jeg også så nærmere på quiltetettheten mellom de to, var den litt åpnere i Bora Bora. Begge kunne fungert helt fint, men etter hvert landet jeg på at Bora Bora passet litt bedre en Mod Dotz. De runde formene i store myke swirls roet ned uttrykket og lot patchworken få være hovedpersonen.

Det viktigste er å ta et valg

Når jeg planlegger quilting leter jeg ikke etter det perfekte quiltedesignet. Jeg tror ikke det finnes. Jeg prøver å finne fram til en design som passer til toppen jeg har foran meg, til mottakeren og til hvordan quilten kommer til å bli brukt. Jeg tar også med i vurderingen hvor mye tid jeg vil bruke på quiltingen og selvfølgelig eventuelle preferanser som eieren måtte ha om det ikke er min quilt. På disse to quilttoppene hadde jeg fått frie tøyler – den eneste føringen var «ikke for tett».

Noen ganger betyr det delvis tilpasset quilting som i det første eksempelet. Andre ganger passer det bedre med et heldekkende mønster som i det siste eksempelet. Men begge disse quiltene kunne veldig godt vært quiltet på helt andre måter. For meg er det viktigste å ta et valg slik at jeg kan komme i gang med quiltingen, og den prosessen jeg har beskrevet her, hjelper meg å komme i gang med større trygghet.

I neste innlegg vil jeg planlegge quiltingen av ytterligere to quilttopper til Tepper som varmer og i tillegg se i litt mer detalj på de hjelpemidlene jeg bruker i planleggingen og som jeg bare har nevnt kort i dette innlegget.

Vil du følge denne serien videre?

Hvis du vil vite hva som skjer videre med disse to quilttoppene, kommer jeg til å skrive om det i et fremtidig innlegg.

Jeg skriver nye innlegg om quilting hver uke – spesielt om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Om planlegging, quiltemønstre, verktøy, teknikker, valg og om usikkerheten mange kjenner på i den fasen.

Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:

Ja, jeg vil være med videre

Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]

Jeg svarer alle som skriver til meg. Samtidig hjelper du meg å forstå bedre hva quiltere faktisk strever med i quiltefasen - og hvilke temaer det er nyttig at jeg skriver mer om.