Hvordan komme videre når quiltingen stopper opp?
Nå er det akkurat seks måneder siden jeg startet denne bloggen. Da jeg begynte, hadde jeg en klar idé om at jeg ville skrive om quilting – mer spesifikt om alt det som skjer etter at quilttoppen er ferdig. Hvorfor vi ofte stopper opp her. Om ulike måter å quilte på, planlegging, hjelpemidler, quiltemønstre og forskjellige teknikker.
I dette blogginnlegget benytter jeg sjansen til å se tilbake og reflektere litt over de 25 første innleggene. Når jeg leser det jeg har skrevet og på tilbakemeldingene jeg har fått underveis, ser jeg noen mønstre.
Jeg tror de kan si noe om hva som skal til for å komme videre når quiltingen stopper opp.
Først må vi kjenne oss igjen
Noen av de fineste tilbakemeldingene jeg får, handler om at dere kjenner dere igjen i det jeg skriver.
En skrev: «Det er som om du snakker om meg».
En annen skrev at hun har quiltet lenge, men gjerne vil våge mer enn bare rette streker. Hun hadde sett noe av det jeg deler og tenkte at kanskje jeg kunne være den støtten hun trengte for å prøve mer.
Disse tilbakemeldingene gjør inntrykk på meg. Kanskje jeg klarer å sette ord på noe som er felles, noe som også andre quiltere kjenner på men kanskje ikke snakker så mye om?
Jeg har selv uferdige quiltetopper. Noen har ligget i flere år fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå videre. Jeg trodde lenge at det bare handlet om meg, og at løsningen var å lære mer og bli flinkere. Etter hvert oppdaget jeg at usikkerheten og redselen for å ikke være flink nok eller ødelegge quilttoppen var en større begrensning enn det tekniske.
Hvis vi kan forstå litt mer av hvorfor det er vanskelig, kan det gjøre det enklere å finne en vei videre. Den erfaringen var en viktig del av utgangspunktet for hvorfor jeg startet Randida Quiltestudio.
Det er ikke bare deg
Når du sitter der med en ferdig quilttopp og ikke vet hvordan du skal komme videre, er det lett å tenke at det bare er du som synes dette er vanskelig. Kanskje ser du andre som bare setter i gang og deler flotte resultater, mens du selv blir sittende og lure på hvilket mønster du skal velge, hvordan du skal få det til, eller om du kommer til å ødelegge toppen.
Å oppdage at andre kjenner på det samme, kan gjøre det lettere å stå i usikkerheten og likevel komme videre.
Jeg tenker på tittelen på Anna Gavaldas bok Saman er ein mindre aleine. Det ligger mye i den setningen.
Noen ganger er det viktigste å vite at vi ikke står alene med problemet.
Noe konkret å prøve
Men det er ikke nok å kjenne seg igjen og vite at andre kan ha det på samme måte. På et eller annet tidspunkt trenger vi noe mer konkret som kan hjelpe oss videre.
Jeg har lagt merke til at når jeg deler en teknikk, metode eller et hjelpemiddel, får innleggene ofte mer respons. Eksempler på det har vært hvordan du lager dine egne quiltestensiler, ulike måter å overføre et quiltemønster til toppen på, eller hjelpemidler for frihåndsquilting på symaskin.
Jeg velger å tolke det som et signal om at norske quiltere ønsker seg konkret kunnskap de kan ta i bruk i sin egen quilting.
Og det kjenner jeg meg igjen i. Når jeg leter etter inspirasjon og kunnskap på nettet, vil jeg gjerne finne noe jeg kan lære av, prøve ut eller ta med meg videre til min egen quilting.
Derfor kommer jeg fortsatt til å dele konkrete teknikker, metoder og hjelpemidler.
For noen ganger er en idé, en metode eller en måte å prøve ut noe nytt eller noe vi allerede kan, det lille ekstra vi trenger for å komme videre.
Det finnes ikke en riktig løsning
Når jeg ser tilbake, er jeg bare enda mer overbevist om at det ikke finnes én riktig løsning når en quilt skal quiltes.
Jo mer jeg skriver om ulike måter å quilte på, jo tydeligere blir det for meg hvor mange muligheter vi faktisk har. Vi kan velge mellom ulike quiltemetoder, ulike mønstre, ulik tetthet og ulike måter å planlegge på. Vi kan quilte på symaskin eller longarm. Vi kan bruke hjelpemidler, tegne for hånd eller jobbe mer intuitivt. Og noen ganger trenger vi ikke quilte i det hele tatt, men kan knyte i stedet.
Jeg tenker på disse mulighetene som verktøyene vi har i verktøykassa vår for quilting.
Jo større verktøykassa er, jo flere muligheter har vi til å finne noe som passer for akkurat den quilten vi har foran oss.
Så i stedet for å fokusere på hva som er "riktig", er det bedre å starte med spørsmålet Hva passer for meg og denne quilten?
Da finnes det ingen fasit. Det kan avhenge av quilten, hva den skal brukes til, hva jeg liker, hvor mye erfaring jeg har og hvor mye tid og energi jeg ønsker å bruke på akkurat dette prosjektet.
Det er en tanke jeg stadig kommer tilbake til.
Kanskje trygghet handler om støtte til å ta egne valg
Når jeg ser disse tingene i sammenheng, tror jeg trygghet er en viktig del av det å komme videre. Ikke den uoppnåelige tryggheten som kommer fra å kunne alt, men den du får ved å prøve – selv om du er usikker. Du kan lese mer om trygghet i innlegget Når trygghet ikke betyr kontroll.
Du trenger ikke å kunne alle teknikker eller bruke alle teknikker. Du trenger heller ikke alltid vite nøyaktig hvordan quilten skal bli før du begynner.
For meg har planlegging blitt en måte å undersøke muligheter på. Jeg kan legge maler på toppen, tegne på et bilde og prøve ut et mønster før jeg bestemmer meg. Da kan jeg begynne å quilte med en plan, samtidig som jeg vet at planen kan endres underveis.
Det gir meg større trygghet når jeg må velge.
Når quiltingen stopper opp trenger du nok kunnskap og støtte til å kunne velge og trygghet nok til å våge å prøve.
Valget trenger ikke å være perfekt. For å være helt ærlig er valgene mine sjelden det. Men ett valg som er tatt og ett skritt framover er alltid bedre enn å bli stående stille.
Det er også det jeg ønsker å bidra med gjennom denne bloggen. Jeg vil fortsette å dele kunnskap, ideer og konkrete verktøy, samtidig som jeg minner om at det finnes ingen fasit, men mange måter å gjøre ting på.
Målet er ikke å fortelle deg hvordan du skal quilte. Jeg ønsker å gjøre det lettere for deg å finne ut hva du selv vil gjøre.
Et halvt år senere
Når jeg ser tilbake på de første 25 innleggene, ser jeg en blogg som har utviklet seg litt underveis.
Jeg startet med et ønske om å forklare quilting. Men underveis har jeg også fått større tro på betydningen av å kjenne seg igjen, få noe konkret å prøve og vite at det finnes mange muligheter å velge mellom.
Det er den kombinasjonen jeg har lyst til å fortsette med.
Så jeg kommer til å fortsette å skrive om det som skjer når quilttoppen er ferdig – og du står der med spørsmålet:
Hvordan skal jeg gjøre denne quilten ferdig?
Vil du være med videre?
Jeg vil fortsette å skrive nye innlegg om quilting og om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Jeg deler refleksjoner, praktiske tips, erfaringer fra egne prosjekter og tankene bak valgene jeg tar – både når jeg quilter på vanlig symaskin og på longarm.
Du finner ingen fasitsvar hos meg.
Men kanskje finner du kunnskap, nye ideer og større trygghet - slik at det blir litt lettere å gjøre quiltene dine ferdige, glede deg over dem og være stolt av hva du får til.
Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:
Da får du også mitt ukentlige nyhetsbrev. Der deler jeg også små glimt fra det jeg til enhver tid jobber med og annet innhold jeg ikke alltid deler i sosiale medier.
Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]
Jeg svarer alle som skriver til meg. Og ofte blir spørsmål og kommentarer jeg får utgangspunkt for nye blogginnlegg. På den måten hjelper du meg å skrive om temaer som faktisk er nyttige for deg og for andre quiltere.
