Frihåndsquilting betyr ikke at du må gjøre alt uten hjelp
Mens jeg skriver dette, ligger en halvferdig babyquilt ved siden av symaskinen. På den har jeg brukt både malertape og stensiler og en kombinasjon av overtransportør og frihåndsquilting. Det fikk meg til å tenke på hvor annerledes jeg ser på quilting i dag enn da jeg begynte. Da trodde jeg at "frihånd" betydde at alt måtte komme rett fra hodet. At det var litt som å tegne, noe jeg ikke er flink til. Jeg innbilte meg at de som quiltet vakre fjær, blader og slyngende mønstre bare satte seg ved symaskinen og lot kreativiteten flyte.
Etter hvert oppdaget jeg at det ikke er sånn i det hele tatt.
I de siste blogginnleggene har jeg skrevet om hva frihåndsquilting er, og hvordan du kan komme i gang med frihåndsquilting på en vanlig symaskin. Sistnevnte omhandlet hvordan du kunne bli trygg på å bevege quilten under nålen og danne sting.
Dette innlegget handler om ulike hjelpemidler for å planlegge og plassere designet før du begynner å quilte i stedet for å starte med en blank flate. Hjelpemidler jeg og mange andre bruker. De gjør ikke quiltingen mindre kreativ, de hjelper deg bare med hvor designet skal ligge.
På longarm brukes ofte pantografer for å overføre et quiltedesign. Når vi quilter på en vanlig symaskin, finnes det andre hjelpemidler som fyller litt den samme funksjonen.
Det kan være nyttig å tenke at det egentlig er to oppgaver som skal løses før du kan begynne å quilte.
Den første er å bestemme hvilket design du ønsker.
Den andre er å overføre designet til quilttoppen, slik at du har et mønster å følge mens du quilter.
Noen hjelpemidler hjelper deg med selve designet. Andre hjelper deg bare med å markere det på stoffet.
Hjelpemidler som lager designet
Den mest kjente løsningen er kanskje stensiler.
Stensiler finnes i nesten uendelig mange varianter. Noen er laget for heldekkende mønstre som gjentas over hele quilten. Andre er laget for border, mens andre igjen er beregnet på enkeltmotiver som passer inni en blokk eller et større åpent felt. På den babyquilten jeg har ved symaskinen nå, quilter jeg rader med hjerter diagonalt i midtfeltet og planlegger å quilte de samme hjertene i borden. Disse hjertene er overført til quilten ved hjelp av en stensil.
En stensil består av brutte linjer. Dersom motivet er komplisert eller nytt for meg, synes jeg det er nyttig å gå over etter at stensilen er overført og fylle ut de linjene som mangler. Og akkurat som når jeg quilter med pantografer på longarmen, tørrtrener jeg på quilteveien før jeg setter meg foran symaskinen. En enkel måte å gjøre det på, er å overføre pantografen til papir og deretter trene på det. Noen ganger legger jeg papirmønsteret inni en plastlomme og tegner over med en whiteboard marker som kan tørkes bort, slik at jeg kan øve på det samme arket så mange ganger som jeg trenger.
Det finnes også stensiler som kanskje ser litt kjedelige ut ved første øyekast, men som jeg synes er svært nyttige. De lager ikke et ferdig quiltedesign, men hjelpelinjer – for eksempel et rutenett. Deretter kan du bruke disse linjene som utgangspunkt for å lage mange forskjellige mønstre, som appelsinskall eller andre geometriske design.
Hvis jeg ønsker et helt bestemt motiv som jeg ikke har en stensil til, lager jeg gjerne min egen mal av frysepapir hvis det er en form som kan sys rundt.
Da skriver jeg ut motivet i ønsket størrelse, tegner det over på frysepapir og klipper det ut. Frysepapiret kan strykes midlertidig fast til stoffet, slik at jeg kan quilte rundt motivet før jeg tar det av igjen. På den måten kan jeg bruke akkurat de motivene jeg ønsker.
Et annet alternativ som jeg også har brukt hvis jeg har en mer komplisert design som jeg ønsker å overføre til en quilt, er å tegne opp designen på tynt papir som jeg fester oppå quilten og syr gjennom. Så fjerner jeg papiret etterpå. Jeg brukte denne metoden på de store fjærene i borden på den første lille quilten jeg quiltet, fordi jeg da ikke kunne sy fjær på frihånd. I stedet for å bruke masse tid på å trene først brukte jeg et papirmønster jeg hadde tegnet selv. Jeg har senere lært meg å quilte fjær – men det er en annen historie. Det er også mulighet å få kjøpt ferdige quiltemønster på rull for border eller heldekkende mønster som brukes på samme måte.
Hjelpemidler som overfører designet
Når du først har bestemt deg for et design, trenger du ofte en måte å få det over på quilttoppen, med mindre du bruker frysepapir eller papirmønster plassert oppå quilten.
Den vanligste metoden er å tegne opp linjene med en penn eller tusj som er beregnet for stoff og som senere kan fjernes med vann, luft eller varme. Til mørke stoffer synes jeg hvitt kritt fungerer godt. Jeg har derimot litt blandede erfaringer med farget kritt, så det bruker jeg ikke.
Min viktigste anbefaling uansett merkeverktøy – test først!
Jeg pleier å teste på baksiden i et sømrom eller på en stoffrest for å være sikker på at merkene faktisk lar seg fjerne.
Pounce pad (løst kritt) gjør markeringen rask
Hvis du bruker stensiler ofte, kan en pounce pad være et veldig nyttig hjelpemiddel.
Denne boksen inneholder løst kritt som gnis over stensilen og legger igjen markeringene på stoffet.
Dette fungerer godt når du skal overføre et større mønster, men fordi krittet kan gnis bort mens du arbeider med quilten, synes jeg det fungerer best å markere for eksempel en rad av gangen.
Det finnes ulike typer pulver, noen der overskuddet bare børstes bort mens andre fjernes med varme. Det er lurt å spare bruksanvisningen for det pulveret du kjøper. Også her har jeg erfaring med at farge krittpulver kan være vanskelig å fjerne helt, så test godt før bruk.
For rette linjer, velger jeg ofte en Hera Marker eller malertape
En hera marker tegner ikke på stoffet i det hele tatt, men lager en presset brettelinje som fungerer som en midlertidig markering. Men når jeg skal quilte rette linjer, er det faktisk ofte malertape jeg henter fram først.
Den blå malertapen fra byggevarebutikken fungerer fint. Jeg legger den der jeg ønsker linjen, syr på én eller begge sider av tapen og flytter den videre.
Det er raskt, enkelt og etterlater ingen merker på stoffet.
På den babyquilten jeg har ved symaskinen nå, quiltet jeg diagonale linjer med overtransportør i midtfeltet før jeg fortsatte med frihåndsquilting. Disse linjene ble markert med malertape.
Det viktigste er ikke hvilke hjelpemidler du velger
Da jeg begynte å frihåndsquilte, tenkte jeg at hjelpemidler nesten var en form for juks.
I dag ser jeg helt annerledes på det.
Jeg bruker dem når de gjør arbeidet enklere, når de hjelper meg å få uttrykket jeg ønsker, eller når jeg vil konsentrere meg om selve quiltingen i stedet for å bekymre meg for hvor neste linje skal gå.
For meg handler frihåndsquilting ikke om å klare alt uten hjelp.
Det handler om å finne arbeidsmåter som passer for meg, prosjektet jeg jobber med og som gjør at jeg faktisk får quiltet ferdig.
Vil du følge denne serien videre?
Jeg skriver nye innlegg om quilting hver uke – spesielt om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Om quiltemønstre, verktøy, teknikker, valg og usikkerheten mange kjenner på når quiltingen skal begynne.
I de kommende innleggene kommer jeg til å skrive mer om quilting på både longarm og symaskin og om hvordan quiltingen kan påvirke uttrykket i en quilt.
Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:
Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]
Jeg svarer alle som skriver til meg. Samtidig hjelper du meg å forstå bedre hva quiltere faktisk strever med i quiltefasen - og hvilke temaer det er nyttig at jeg skriver mer om.
