Overføring av quiltedesign - sammenligning av fire metoder
For noen uker siden publiserte jeg et blogginnlegg om ulike hjelpemidler for frihåndsquilting på symaskin. Der viste jeg blant annet hvordan jeg bruker pakkepapir eller silkepapir til å overføre en forminsket pantografdesign før quilting på symaskin.
Etter at innlegget ble publisert, fikk jeg et innspill på Facebook om å prøve vannløselig vlieselin i stedet for pakkepapir.
Det gjorde meg nysgjerrig.
Samtidig begynte jeg å lure på om det fantes en enklere måte å overføre mønstre på enn å tegne dem av for hånd hver eneste gang. Kunne jeg skrive dem ut direkte på papir? Ville det fungere like godt å quilte gjennom?
Dermed endte jeg opp med å teste og sammenligne fire ulike metoder:
pakkepapir (eller silkepapir)
vannløselig vlieselin
vanlig kopipapir
newsprint (avispapirkvalitet som blant annet brukes til papirsøm)
For alle de fire metodene, ble mønsteret festet til arbeidet med biter av dobbeltsidig tape. Dette er beskrevet i et tidligere blogginnlegg, men her er en oppsummering: Jeg bruker små biter av dobbeltsidig tape (Scotch) og passer på at tapen ikke dekker noen av linjene. Jeg ønsker ikke å quilte gjennom den og få limrester eller drag på nåla. Tapen fungerte like godt for alle de fire metodene. Alle prøvene ble quiltet på skumvatt (Soft and Stable) med en 80/12 toppstitch nål.
Målet var ikke å finne én metode som er best. Jeg ønsket å finne ut hvilke styrker og svakheter de ulike metodene har, slik at det blir lettere å velge den som passer til prosjektet jeg holder på med.
Pakkepapir eller silkepapir
Pakkepapir (silkepapir) er rimelig og lett å få tak i. Jeg kjøper en stor pakke på Clas Ohlson. Jeg kan se gjennom papiret og arket er stort nok til at jeg kan legge det over mønsteret jeg vil bruke og tegne av med permanent tusj. Dersom motivet er vanskelig å se, kan et lysbrett under mønsteret gjøre jobben enklere. Jeg tegner og quilter på den glatte siden og legger den matte siden ned mot stoffet.
Det jeg liker spesielt godt, er at papiret er ganske mykt. Det følger stoffet fint mens jeg quilter, foten glir lett over papiret og jeg opplever at med quiltehansker får jeg et godt grep mens jeg quilter.
Ulempene er først og fremst at mønsteret må tegnes av for hånd, og at papiret må rives bort når quiltingen er ferdig. Det tar litt tid, men for meg har det vært en metode som fungerer godt og er fortsatt den metodene jeg liker best.
Vannløselig vlieselin
Dette forslaget kom fra en følger på sosiale medier. Jeg hadde tenkt på det tidligere og hadde til og med en pakke vannløselig vileseline liggende klar.
Selve overføringen av mønsteret var litt mer krevende enn på pakkepapir. Det er viktig å bruke en vannfast penn til å tegne over motivet slik at du ikke risikerer at blekket lekker over på arbeidet når det legges i vann. Jeg brukte derfor en pigmapenn. Overflaten på vlieselinen er noe ujevn, og jeg opplevde at pennen hang litt fast mens jeg tegnet.
Når først mønsteret var overført, fungerte vlieselinen minst like godt å quilte gjennom som pakkepapiret.
Den store fordelen kommer etterpå. I stedet for å rive bort papiret, kan hele vlieselinen skylles bort i vann.
Samtidig oppdaget jeg noen ulemper. Quilten blir naturligvis våt og må tørke etterpå. Min prøve ble også litt krøllete etter vask og tørking. I tillegg er vannløselig vlieselin betydelig dyrere enn pakkepapir.
For meg oppveier ikke fordelene nødvendigvis den høyere prisen, men jeg ser godt at dette kan være en metode mange vil foretrekke.
Vanlig kopipapir
Etter å ha prøvd og sammenlignet pakkepapir og vannløselig vlieselin begynte jeg å tenke på selve tegnejobben.
Hver gang jeg bruker pakkepapir eller vlieselin, må jeg tegne av mønsteret på nytt. Hva om jeg kunne skrive ut motivet direkte fra datamaskinen og slippe hele den delen av arbeidet?
Hverken pakkepapir eller vannløselig vlieseline egnet seg for bruk i printer. Derfor prøvde jeg vanlig kopipapir (70 gram).
Den store fordelen med kopipapir er at mønstrene kan kopieres eller skrives ut direkte, noe som sparer en del tid dersom du bruker samme motiv flere ganger.
Selve quiltingen ble imidlertid litt annerledes.
Kopipapiret er stivere enn både pakkepapir og vlieselin, og overflaten er også glattere. Jeg opplevde derfor at jeg fikk litt dårligere grep om arbeidet mens jeg quiltet selv om jeg brukte hansker. Jeg måtte også være nøyere med å justere trykkfottrykket slik at foten ikke skjøv på papiret under quiltingen.
Papiret var like enkelt å rive bort etterpå som pakkepapiret, men siden det er stivere og tykkere, kunne det noen steder dra litt i stingene. Neste gang vil jeg forsøke å øke trådspenningen litt for å se om det kan kompensere for dette.
Konklusjonen min er at kopipapir fungerer, men at den stivere og glattere overflaten gjør selve quiltingen litt vanskeligere.
Newsprint (avispapir)
Siden kopipapiret fungerte, men føltes litt stivt og glatt, fikk jeg lyst til å prøve et papir som var litt tynnere.
Jeg hadde en pakke med newsprint eller avispapir hjemme (Carol Doak Foundation Paper) – et matt og tynt papir som blant annet brukes til papirsøm.
Dette papiret kan også kjøres gjennom printeren, så jeg slapp fortsatt å tegne mønsteret for hånd.
Forskjellen merket jeg under quiltingen.
Papiret var lettere å quilte på enn vanlig kopipapir på grunn av den mattere overflaten og fordi det var litt mykere. Det var lett å fjerne, men hadde noe av den sammen tendensen som kopipapir til å dra litt i stingene ved fjerning.
Ulempen er først og fremst tilgjengelighet og pris. Har du ikke allerede denne typen papir, må det gjerne kjøpes hos en quiltebutikk eller annen spesialforhandler. Da blir det også betydelig dyrere enn vanlig kopipapir. Jeg har prøvd å sjekke litt, men har ikke funnet denne papirkvaliteten lett tilgjengelig på annen måte.
Likevel, for meg oppleves newsprint som et fint kompromiss mellom pakkepapir og kopipapir. Hvis jeg skulle quiltet mange blokker med det samme motivet, hadde jeg nok valgt denne metoden.
Mine erfaringer etter å ha prøvd alle fire metodene
Jeg sitter igjen med fire metoder som alle fungerer, men som har ulike styrker.
De erfaringene jeg har gjort er oppsummert i tabellen under.
Hvis jeg ønsker en rimelig løsning som er enkel å få tak i, kommer jeg fortsatt til å bruke pakkepapir. Skal jeg bruke det samme mønsteret mange ganger, ser jeg en klar fordel med å kunne skrive det ut direkte på papir, men da vil jeg nok forsøke å velge et matt papir som er så tynt som mulig men som fremdeles går gjennom printeren. Og for noen vil det være verdt den ekstra kostnaden å bruke vannløselig vlieselin fordi man slipper å rive bort papirrester etterpå.
Det viktigste jeg tar med meg fra disse testene, er derfor ikke hvilken metode som er best.
Det er at det finnes flere gode løsninger.
Når vi quilter, handler det ofte mindre om å finne den ene riktige metoden og mer om å finne den metoden som passer best til akkurat dette prosjektet, denne quilten og den måten du liker å arbeide på.
Og det er kanskje nettopp det som gjør quilting så spennende.
Mens jeg holdt på med disse testene fikk jeg lyst til å prøve noe helt annet. Jeg lurte på om jeg kunne lage min egen stensil av et vanlig papirmønster. Det eksperimentet ble faktisk så interessant at det fortjener sitt eget innlegg.
Vil du følge denne serien videre?
Jeg skriver nye innlegg om quilting hver uke – spesielt om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Om quiltemønstre, planlegging, verktøy, teknikker, valg og usikkerheten mange kjenner på når quiltingen skal begynne.
I de kommende innleggene vil jeg skrive mer om quilting på både longarm og symaskin, planlegging av quilting, ulike hjelpemidler og om hvordan quiltingen kan påvirke uttrykket i en quilt.
Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:
Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]
Jeg svarer alle som skriver til meg. Samtidig hjelper du meg å forstå bedre hva quiltere faktisk strever med i quiltefasen - og hvilke temaer det er nyttig at jeg skriver mer om.
