Hvorfor jeg startet Randida Quiltestudio - selv om jeg fremdeles har uferdige quilttopper

For 25 år siden jobbet jeg nattevakter på en nyfødt intensivavdeling.

Der jobbet jeg sammen med en erfaren quilter. Det var inspirerende – spesielt for meg som ikke hadde quiltet så lenge.

I den perioden håndsydde jeg blant annet blomster av sekskanter som ble applikert på en liten quilttopp.

Jeg syntes den ble så fin.

Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle quilte den slik jeg ønsket.

Jeg prøvde litt. Nølte. La den til side.

Og der ble den liggende.

I nesten 20 år.

En pause – og så begynte jeg igjen

I mange av årene som fulgte, sydde jeg nesten ikke i det hele tatt.

Men for noen år siden tok jeg fram igjen symaskinen.

Jeg ønsket å gjøre noe kreativt som bare var for meg. Noe som ikke handlet om prestasjon, men om prosess.

Jeg begynte å sy igjen.

Og etter hvert begynte jeg også å frihåndsquilte.

Det var ikke enkelt.

Selv om det fantes mer informasjon enn før, opplevde jeg quiltingen som vanskelig. Det var krevende å få det til slik jeg så det for meg.

Men jeg fortsatte.

Og etter hvert begynte det å løsne.

Til slutt kunne jeg ta fram igjen den lille quiltetoppen som hadde ligget i skapet i så mange år – og quilte den ferdig slik jeg hadde ønsket helt fra starten.

Det er fortsatt et prosjekt jeg er veldig stolt av.

Utsnitt av teppet som ventet i nesten 20 år.

Men det betyr ikke at alt ble enkelt etterpå.

Skuffen jeg fortsatt åpner

Jeg har fortsatt en skuff med uferdige quiltetopper.

Den finnes ikke bare i fortiden min. Den finnes fortsatt.

Forskjellen er ikke at jeg har “kommet meg videre” og aldri opplever dette lenger.

Forskjellen er at det ikke stopper meg på samme måte.

Hva det egentlig handlet om

Jeg trodde lenge at dette handlet om teknikk.

At jeg måtte lære mer. Øve mer. Bli flinkere.

Men etter hvert forsto jeg noe annet:

Det handlet ikke først og fremst om hvordan jeg quiltet.

Det handlet om hvordan jeg hadde det mens jeg quiltet.

Usikkerheten.

Tvilen.

Frykten for å ødelegge noe jeg hadde brukt så mye tid på.

Og jeg begynte å se at jeg ikke var alene.

Flaskehalsen mange ikke snakker om

Mange av oss elsker å sy topper.

Men quiltefasen blir en flaskehals.

Ikke fordi vi ikke kan –

men fordi det føles mer utrygt.

Og når noe føles utrygt, utsetter vi det.

Derfor finnes Randida Quiltestudio

Jeg startet ikke Randida Quiltestudio fordi jeg hadde “løst” quilteproblemet.

Jeg startet fordi jeg hadde begynt å forstå det.

Og fordi jeg hadde funnet en vei som gjorde det lettere for meg å fortsette – selv når jeg var usikker.

Dette er ikke et sted hvor du lærer én riktig måte å quilte på.

Det er et sted hvor du kan være usikker – uten at det stopper deg.

Utforske – uten å måtte prestere.

Og finne din egen måte å gjøre det på.

Dette er en reise – også for meg

Jeg er ikke ferdig utlært.

Jeg har fortsatt topper som ikke er quiltet.

Men jeg har noe som jeg manglet tidligere:

En større trygghet i egne valg.

Og det er det jeg ønsker å dele med deg.

Om du vil høre mer fra meg, skriver jeg nye blogginnlegg jevnlig. Hvis noe av dette traff deg, eller du kjenner deg igjen vil jeg gjerne høre fra deg. Du finner meg på [email protected].