Har du også en eller flere bøker med quiltemønstre stående i bokhylla eller lastet ned digitalt?

Eller har du kanskje sett et quiltemønster på nettet og tenkt: Det hadde vært fint å bruke på en quilt. Men så vet du ikke helt hvordan du skal få overført mønsteret til quilttoppen. Og så lar du det være.

Sånn har det vært for meg lenge. Det er mye jeg ikke kan quilte helt på frihånd selv om det er det jeg liker best. Og mens jeg kan velge å bruke pantografmønstre på longarmen, var ikke mulighetene like klare når jeg vil quilte på symaskin.

Den siste tiden har jeg derfor testet ulike måter å overføre quiltemønstre før quilting på vanlig symaskin. Jeg har tidligere skrevet om bruk av ferdigkjøpte stensiler og under arbeidet med forrige ukes innlegg begynte jeg å lure på om jeg kunne lage mine egne?

Hvis det gikk, ville jeg kunne bruke mønstre fra bøker eller e-bøker jeg allerede har, uten å være avhengig av at det fantes en ferdigkjøpt stensil med akkurat det motivet jeg ønsket.

Det viste seg å bli et morsomt eksperiment.

Kan en papirpantograf bli en stensil?

Jeg startet med den samme papirpantografen på vanlig kopipapir som jeg brukte i forrige innlegg, der jeg sammenlignet fire ulike metoder for å overføre quiltemønstre.

Tanken var enkel: Hvis jeg kunne lage små hull langs alle linjene i mønsteret, ville jeg kanskje kunne bruke pantografen som en stensil. Da kunne den gjenbrukes mange ganger i stedet for at jeg måtte tegne eller kopiere opp et nytt mønsterark hver gang.

Det jeg gjorde, var å sette opp symaskinen for frihåndsquilting uten tråd og med den groveste nålen jeg hadde – en 100-nål. Deretter sydde jeg langs alle linjene i mønsteret slik at papiret ble perforert.

Siden jeg sydde på frihånd var ikke stinglengden forhåndsinnstilt, men når jeg ser på stensilen jeg har laget, tror jeg den tilsvarer 2.5-3, sånn cirka. Jeg prøvde å få til sting som ikke var for lange, slik at det skulle være lett å se quilteveien etter markering, men ikke så tett at papiret gikk fra hverandre. Jeg passet også på å sette ett tydelig sting der linjer skiftet retning, for eksempel i hjørner.

Når jeg laget stensilen på denne måten, gav det meg også en ekstra bonus.

Mens jeg perforerte papiret, fikk jeg også øvd på håndbevegelsene og rytmen i mønsteret. Jeg øvde altså på å quilte designet samtidig som jeg laget stensilen. Sånn sett, kan denne metoden også brukes til å tørrtrene på frihåndsquilting dersom du ønsker å spare litt på stoff og vatt.

Jeg var litt spent på om dette faktisk kom til å fungere.

Mange av de kommersielle stensilene har større åpninger slik at det er plass til å tegne med en markeringspenn. Hullene i den hjemmelagde stensilen var mye mindre, så jeg hadde liten tro på at en penn ville fungere.

Derfor tok jeg fram krittboksen i stedet.

Jeg prøvde først på et stykke stoff som lå flatt på et hardt bord, og det fungerte overraskende fint.

Jeg anbefaler krittpulver som fjernes med varme. I min boks hadde jeg fra starten av et pulver som bare skulle børstes bort og min erfaring er at det sitter for dårlig. Jeg tror boksen min fremdeles inneholder en blanding av de to typene pulver så jeg må fremdeles være litt forsiktig så ikke mønsteret viskes bort. Men så lenge jeg håndterer quilten litt forsiktig, går det bra. Om merkene er litt svake noen steder, går jeg etter med en penn som fjernes med varme og markerer litt ekstra før jeg starter å quilte.

Neste test var å overføre mønsteret til en ferdig quiltesandwich med skumvatt.

Jeg forsøkte først å markere på forsiden, men stoffet var ganske mønstret, og de hvite markeringene ble vanskelige å se. Det fungerte bedre når jeg snudde arbeidet og markerte på den ensfargede baksiden i stedet.

I tillegg var underlaget mye mykere enn da jeg markerte på et enkelt stoffstykke. Det gjorde det litt vanskeligere å få tydelige markeringer, og enkelte steder ble linjene litt svake under quiltingen. Resultatet var at jeg måtte improvisere litt underveis.

Jeg kunne sannsynligvis ha gått over de svakeste partiene med en markeringspenn som også fjernes med varme før jeg startet å quilte.

Kanskje vil det fungere bedre å markere quilttoppen før den legges sammen med vatt og bakstykke. Det kan også hende at vanlig quiltevatt er lettere å markere på enn skumvatten.

Det viktigste jeg lærte av denne første testen, var at det går faktisk an å ta et quiltemønster på vanlig kopipapir, perforere det med symaskinen og bruke det som en stensil sammen med en krittboks.

Stensil av frysepapir

Etter den første testen begynte jeg å tenke videre.

En papirstensil har lett for å skli mens jeg markerer. Kunne frysepapir være løsningen?

Jeg bruker allerede frysepapir til å markere designelementer som kan quiltes rundt i en sammenhengende linje. Hvis det var mulig å lage en stensil av frysepapir i stedet for kopipapir, kunne stensilen strykes midlertidig fast til stoffet slik at den ville ligge helt i ro mens jeg brukte krittboksen.

Jeg startet med å tegne over to mindre motiver på frysepapir, perforerte dem på samme måte som tidligere og strøk dem fast på quilttoppen.

Begge fungerte veldig fint både med markering og quilting.

Da fikk jeg lyst til å prøve noe litt større og mer komplisert. I en av quiltedesignbøkene mine fant jeg en tradisjonell kabelbord med fjær. Det var en e-bok, så jeg hadde mønsteret digitalt.

Den første planen var å skrive ut mønsteret direkte på frysepapir i stedet for å tegne det over for hånd, men det gikk ikke. Frysepapiret alene var rett og slett for tynt og mykt og satte seg fast i printeren min.

Løsningen ble å lime et vanlig A4-ark på den matte siden av frysepapiret før jeg skrev ut.

Hvis jeg skulle gjort dette igjen, tror jeg faktisk at jeg ville skrevet ut malen på vanlig kopipapir uten å feste det til et frysepapir. Så ville jeg laget en bunke med 3-5 ark med frysepapir som var litt større enn malen, sydd dem sammen rundt kanten så de ikke kunne forskyve seg og deretter festet malen oppå bunken, gjerne med litt dobbeltsidig tape. Da kunne jeg fått flere maler med å bare sy en gang.

En frysepapirmal mister gradvis evnen til å feste seg etter noen gangers bruk. Dersom jeg hadde laget flere med én gang, kunne jeg hatt nok til en hel quilt.

Dette har jeg imidlertid ikke testet ennå. Det er bare en tanke jeg har fått underveis.

Deretter gjorde jeg akkurat det samme som tidligere. Jeg perforerte mønsteret med symaskinen, strøk frysepapiret fast til stoffet og markerte med krittboksen.

Fordi åpningene i en hjemmelaget stensil er mindre enn i en kjøpt stensil, måtte jeg være litt nøye med å gni godt med krittboksen.

Jeg oppdaget også at mønsteret hadde noen koblingspunkter mellom rapportene. Dem gjorde jeg litt større med en syl slik at det skulle bli lettere å plassere neste rapport helt riktig.

Jeg passet også på å la kanten av arket følge en rett linje i quilten slik at borden ikke gradvis skulle bli skjev.

Alt i alt fungerte dette veldig fint og jeg quiltet to rapporter på symaskinen uten problemer.

Mine erfaringer så langt

Jeg startet dette eksperimentet med ett enkelt spørsmål:

Kan jeg lage mine egne quiltestensiler?

Det enkle svaret er ja, og her er en kort oppsummering av det jeg har lært så langt:

Jeg ser allerede flere ting jeg har lyst til å teste videre, blant annet hvor mange ganger en frysepapirmal faktisk kan brukes før den mister festeevnen og hvor mange frusepapirmaler jeg kan lage på en gang.

Jeg er også nysgjerrig på om jeg kan bruke andre materialer til stensiler, for eksempel stensilplast eller fint sandpapir? Stensilplast vil gi en mer holdbar stensil, men den kan gli på stoffet på samme måte som kjøpestensiler kan. En ekstra fin kvalitet av sandpapir (K400) tror jeg ville ligge veldig stabilt på stoffet, men da må jeg sjekke nøye om det kan skade quilten. Både plast og sandpapir vil være tyngre for symaskinen å perforere, men det tror jeg skal gå fint.

Det viktigste jeg sitter igjen med er at jeg ikke lenger er avhengig av å finne en ferdigkjøpt stensil med akkurat det motivet jeg ønsker å bruke.

Hvis jeg finner et quiltemønster jeg liker i en bok eller en e-bok, kan jeg ganske greit lage min egen stensil.

Det åpner mange flere muligheter når jeg planlegger quiltingen og jeg kan faktisk får brukt de bøkene med quiltemønstre som har stått i hylla og samlet støv.

Og det liker jeg.

Vil du følge denne serien videre?

Jeg skriver nye innlegg om quilting hver uke – spesielt om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Om quiltemønstre, planlegging, verktøy, teknikker, valg og usikkerheten mange kjenner på når quiltingen skal begynne.

I de kommende innleggene vil jeg skrive mer om quilting på både longarm og symaskin, planlegging av quilting, ulike hjelpemidler og om hvordan quiltingen kan påvirke uttrykket i en quilt.

Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:

Ja, jeg vil være med videre

Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]

Jeg svarer alle som skriver til meg. Samtidig hjelper du meg å forstå bedre hva quiltere faktisk strever med i quiltefasen - og hvilke temaer det er nyttig at jeg skriver mer om.