Quilting - hva er det egentlig jeg er redd for?

Jeg står og ser ned på en ferdig quiltesandwich. Bakstykke, vatt og topp er montert og klare. Nå må jeg bare overkomme motstanden mot å sette nåla i sandwichen og komme i gang. Jeg vet av erfaring at etter de første stingene går det greit. Noen ganger kan jeg til og med gripe meg selv i å tenke "oh, dette blir fint!".

Så hva er det egentlig jeg er redd for?

Hvis jeg skal være dønn ærlig, er jeg innerst inne redd for å ikke være god nok og at den ferdige quilten skal avsløre det. At jeg ikke klarer å leve opp til min egen standard eller andres. Jeg kan være min egen verste kritiker og jobber med å endre det. Men jeg er også redd for hva andre skal si, spesielt andre som også quilter. Eller hva de ikke sier, men kanskje tenker?

I enhver quiltetopp investerer jeg ikke bare materialer men også tid og følelser. Timer foran symaskinen hvor jeg tenker, drømmer og planlegger mens jeg syr. Hva quilten engang kan bli eller hvordan jeg vil bruke den. Hvis jeg planlegger å gi den bort; hvem den er for, hva mottakeren vil tenke eller føle når de får den i gave og hvordan jeg vil føle meg når jeg kan gi bort noe jeg har laget og er fornøyd med. Quilttoppen kan være bærer av stoltheten over å ha fått til en ny teknikk, en fargesammensetning jeg ble veldig fornøyd med, eller den minner meg om problemer jeg strevde med mens den ble til. Noen topper trigger minner om gode opplevelser, som den sommeren jeg satt tre uker på hytta og sydde og hadde verdens beste ferie.

Jeg tror dette er grunnen til at det ikke bare hjelper å øve mer eller trene på en teknikk eller et motiv. Selv om jeg vet hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal gjøre det, får jeg ikke fasiten før quilten er ferdig. Det endelige resultatet er alltid et samspill mellom toppen og quiltingen. Selv om jeg "vet" at det går bra - ferdig quilt er alltid bedre enn en perfekt ide - er det krevende å navigere redselen for å ødelegge toppen. Under quiltingen jobber jeg meg også gjennom minnene og følelsene jeg sydde inn i toppen den gangen den ble laget.

Det hjelper meg å sette ord på disse følelsene. Quiltetoppen er ikke bare en samling av stoffbiter som er sydd sammen. Den er en forlengelse av meg og bærer av mine følelser og tanker. Når jeg quilter og gjør den ferdig tar jeg samtidig fram igjen og ser på disse tankene og følelsene, før jeg setter dem fri sammen med den ferdige quilten.

Om du vil høre mer fra meg, skriver jeg nye blogginnlegg jevnlig. Hvis noe av dette traff deg, eller du kjenner deg igjen vil jeg gjerne høre fra deg. Du finner meg på [email protected].