Bli med på veien fra quilttopp til ferdig babyquilt
I forrige innlegg skrev jeg om ulike hjelpemidler som gjør det enklere å overføre quiltedesign til en quilttopp når du skal quilte på vanlig symaskin. Du finner det innlegget her.
Denne gangen tenkte jeg å ta deg med gjennom hele prosessen – fra quilttopp til en ferdig babyquilt.
Jeg lærte å frihåndsquilte på symaskin for flere år siden, men de siste årene har jeg quiltet mest på longarm. Men så satt jeg der med denne lille babyquilten og lurte på om jeg fremdeles ville få til å quilte den på symaskin. Jeg så fram til å kunne bruke god tid på prosessen. Når jeg quilter på symaskin er det lett å ta fram og legge til side prosjektet ettersom det passer, men om jeg har satt opp en quilt på longarmen har jeg liksom bundet opp både meg og maskinen til den er ferdig. Her ville jeg ha tid og rom til en mer langsom prosess. Det passer meg godt siden jeg liker å kunne veksle mellom ulike arbeider basert på energi og humør. Det kjentes bra å sette seg ned foran symaskinen og hente fram tidligere ferdigheter. Noe kom raskt tilbake, som hvordan jeg styrer og kontrollerer quilten når jeg syr i grøfta, mens frihåndsquiltingen er mer ferskvare. Jeg husket hvordan, men trengte å trene litt på en prøvelapp før hver økt for å få på plass samarbeidet mellom fot og hender.
Når jeg nå beskriver hvordan jeg har quiltet og gjort ferdig denne quilten er det ikke ment som en fasit eller en oppskrift. Målet mitt har vært å vise hvilke valg jeg gjør underveis, og hvorfor jeg gjør dem. Og dersom du ikke har quiltet på symaskinen din før, håper jeg det kan være en inspirasjon til å prøve!
For meg begynner quiltingen mens jeg syr toppen
Mens jeg syr patchworken presser jeg sømmene underveis. Som hovedregel til en side, men om det blir klumpete og mange lag, presser jeg dem åpne. Når sømmer er presset til en side, forsøker jeg så langt det er mulig å unngå at sømrommet vris, for eksempel ved at det sys mot venstre i toppen av en blokk og mot høyre i bunnen. Vridde sømrom gjør det vanskeligere å quilte i grøfta.
Jeg passer også på at jeg presser forsiktig og ikke stryker blokker eller quilttoppen ut av fasong.
Alt dette gjør den videre quiltingen enklere.
Når toppen er ferdig presser jeg hele toppen en siste gang, syr en stabiliseringssøm rundt ytterkanten for å hindre at sømmene «popper» åpne under quiltingen, og fjerner løse tråder fra baksiden.
Planlegging og klargjøring
Det aller første jeg tenker på når jeg skal planlegge quilting er hvem quilten er for og hva den skal brukes til. Et veggteppe eller en løper tåler tettere og mer detaljert quilting enn en bruksquilt. Jeg vurderer også mottakerens ønsker og preferanser der de er kjent. Mens noen liker moderne, rette linjer er andre mer glad i kurvede, mer klassiske design som fjær.
Her var svaret ganske enkelt siden det er en babyquilt. Jeg kjenner hverken babyen eller foreldrene, så personlige preferanser kan jeg ikke vurdere. Men når quilten er til en baby, påvirker det hvordan jeg tenker om funksjon.
Jeg vil at lagene skal sitte godt sammen, men at quilten samtidig er myk og kan draperes fint. Det gjorde at jeg landet på at quiltingen måtte være relativt åpen.
Deretter vurderte og valgte jeg trådfarge, bakstykke og vatt.
Med utgangspunkt i toppen, valgte jeg en lys gul tråd som syntes omtrent like godt over de ulike stoffene i toppen. Ikke for lys på de blå stoffene og ikke for mørkt på de hvite og lyse stoffene.
Jeg fant fram et bakstykke som harmonerte med den valgte tråden fordi jeg ønsker å bruke topptråden også i spolen. Det hjelper meg å skjule evt. små problemer med trådspenningen underveis.
Bakstykket var ikke mer enn akkurat stort nok. Derfor sydde jeg på noen hjelpestrimler langs to av sidene slik at jeg fikk litt mer stoff å holde i mens jeg quiltet.
Jeg valgte 80/20-vatt som vanlig. Det er den jeg bruker mest fordi jeg synes den gir en mykere drapering enn ren bomull.
Når materialene er valgt begynner jeg å se på quilttoppen i mer detalj.
Jeg spør meg selv hva jeg ønsker å fremheve eller tone ned, om toppen har elementer eller en bestemt stil som kan informere valg av design, hvem den er for og hvordan den kommer til å bli brukt.
Denne quilten hadde et midtfelt av enkle blokker, omgitt av to border. Jeg bestemte meg først for at bordene skulle få sin egen quilting. Den brede, ytterste borden skulle få en separat design. Den innerste smale borden i kontrastfarge var for smal til å quiltes i, men jeg ville sy i grøfta på begge sider av den for å få den til å «poppe».
Midtfeltet ønsket jeg skulle bindes sammen med heldekkende quilting og jeg ønsket også at det skulle være en sammenheng mellom hva jeg quiltet i midtfeltet og i borden.
Jeg bestemte meg først for rette diagonale linjer i midtfeltet og en eller annen type frihåndsquilting mellom disse. Så gikk jeg i gang. Jeg visste fortsatt ikke nøyaktig hva som skulle fylle feltene mellom linjene. Men det gjorde ingenting. Det var nok å ha bestemt retningen. Resten kunne få utvikle seg underveis.
Parallelt med den innledende planleggingen, satte jeg sammen de tre lagene ved hjelp av skumruller (pool noodles) og midlertidig spraylim.
Jeg synes dette er den enkleste måten å sette sammen en quiltesandwich fordi jeg slipper å krabbe rundt på gulvet. I videoen under ser du en kort demonstrasjon av teknikken.
Bruk av skumstaver og andre praktiske forberedelser til quilting er beskrevet i mer detalj i en liten guide som du kan laste ned her.
Endelig klar for quilting!
Det første jeg gjør når jeg quilter et større prosjekt på symaskin er å sy noen sømmer i grøfta for å stabilisere quiltesandwichen ytterligere.
På denne quilten sydde jeg sømmer vertikalt og horisontalt i midtfeltet, samt i grøfta på begge sider av den smale, innerste borden. Det gav meg et usynlig rutenett som hjelper til med å holde de tre lagene stabile under quiltingen.
Deretter markerte jeg diagonale linjer med malertape i midtfeltet og sydde på hver side av tapen med overtransportør. Jeg brukte linjene i patchworken for å bestemme plasseringen av tapen.
Så tenkte jeg litt på hva jeg ville frihåndsquilte mellom linjene og i borden. Først hadde jeg lurt på å alternere to ulike frihåndsdesign, men var usikker på hva jeg skulle quilte i borden som ville passe sammen med dem og syntes i tillegg at det ble for tett og litt for «bråkete» quilting i midtdelen. Etter litt mer grubling mens jeg jobbet med andre ting, kom jeg på hjerter. Noen ganger er det beste jeg kan gjøre å la ideen ligge litt. Ofte dukker løsningen opp mens jeg gjør andre ting. Jeg syntes hjerter passet til en babyquilt og hadde en stensil for hånden som ville gi quilting som ikke var for tett (Scrolling Hearts Bdr. 2.5 inch/Laura Estes). Jeg hentet den fram og tegnet opp rader av hjerter med en penn som senere kan fjernes med varme (Thermo Trickmarker fra Prym).
Etter at jeg hadde frihåndsquiltet alle radene med hjerter, syntes jeg de smale feltene mellom de parallelle linjene virket litt tomme og ufullstendige så jeg sydde jeg en enkel bølgende linje mellom dem på frihånd.
Da midtfeltet var ferdig gikk jeg videre til den ytterste borden. Her brukte jeg den samme hjertestensilen, men siden den ikke passet nøyaktig til lengden på bordene måtte motivene fordeles.
Jeg startet med å plassere et motiv i hvert av hjørnene. Deretter fant jeg midtpunktet på hver av sidene og plasserte et motiv der. Resten av hjertene fordelte jeg jevnt mellom disse. Selv om avstanden mellom hjertene ble litt ulik enkelte steder, oppleves mønsteret som harmonisk fordi hjertene har samme størrelse.
Lukkekant
Da quiltingen var ferdig, renskjærte jeg kantene og begynte å planlegge lukkekanten.
Opprinnelig ønsket jeg å bruke stoffet fra den brede borden, men det hadde jeg ikke nok igjen av. Jeg vurderte også en scrappy lukkekant laget av flere av de blå stoffene fra midtfeltet.
Til slutt endte jeg opp med en lukkekant med tittekant. Da hadde jeg nok av ett av stoffene fra midtfeltet, en litt mørkere blå enn den brede borden. Jeg fant også en rest til tittekanten som matchet nesten nøyaktig fargen i den smale gule borden.
Fordelene var at denne typen lukkekant krever en mindre mengde av lukkekantstoffet, den gule tittekanten gav en fin effekt og lukkekanten kunne sys på helt med symaskin.
Avsluttende refleksjon
Alt i alt ble jeg godt fornøyd med resultatet selv om det er noen år siden jeg sist quiltet et helt teppe på vanlig symaskin.
Longarmen gjør mange ting enklere, særlig større prosjekter. Samtidig var det noe veldig hyggelig med å sitte ved symaskinen igjen.
Jeg kom nærmere quilten og kunne holde den i hendene gjennom hele prosessen. Jeg brukte et par måneder på denne babyquilten. Ikke fordi den var vanskelig, men fordi den fikk ligge litt innimellom andre prosjekter. Det er en av tingene jeg liker med å quilte på symaskin. Det gir meg mer fleksibilitet og prosessen kan få ta den tiden den trenger.
Jeg håper denne gjennomgangen viser at veien fra ferdig quilttopp til ferdig quilt egentlig består av mange små valg. Ingen av dem trenger å være perfekte. Men hvert valg gjør det litt enklere å komme helt i mål.
Når jeg ser på den ferdige quilten, er det jeg sitter igjen med hvor mye tryggere hele prosessen blir når jeg tar ett valg om gangen. Jeg trenger ikke ha hele quiltingen ferdig planlagt før jeg begynner. Jeg trenger bare å vite hva neste valg er.
Vil du følge denne serien videre?
Jeg skriver nye innlegg om quilting hver uke – spesielt om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Om planlegging, quiltemønstre, verktøy, teknikker, valg og om usikkerheten mange kjenner på i den fasen.
Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du klikke på lenken under:
Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en epost på [email protected]
Jeg svarer alle som skriver til meg. Samtidig hjelper du meg å forstå bedre hva quiltere faktisk strever med i quiltefasen - og hvilke temaer det er nyttig at jeg skriver mer om.
