Når vi snakker om quilting, er det lett å tenke at vi trenger mye spesialutstyr. Men jeg bruker overraskende mange helt vanlige ting når jeg quilter.

Noe har jeg kjøpt i byggevarebutikken, noe i bokhandelen eller andre butikker, og noe har jeg laget selv eller fått hjelp av min kjære snekker Andersen til å lage.

Jeg tenkte at jeg skulle gi deg en rask oversikt over de hjelpemidlene jeg bruker igjen og igjen, men som ikke kommer fra quiltebutikken.

Når jeg skal finne ut hva jeg vil quilte eller trene på quilting

Jeg liker å prøve ut ideene mine før setter meg foran symaskinen og starter quiltingen, men jeg trenger ikke noe avansert utstyr for å gjøre det.

Ofte begynner jeg med papir, blyant og viskelær. En blokk med ulinjert papir fungerer godt til å drodle ulike design eller øve på quilteveien. Jeg tegner med blyant og viskelæret blir også flittig brukt. Et annet alternativ til penn og papir, er en liten whiteboard med whiteboardtusj. Whiteboardtusjene er fine fordi jeg kan tegne, viske ut og begynne på nytt. En liten vattrest fungerer supert som "viskelær" til whiteboarden. Har jeg tegnet noe jeg vil spare på til senere, tar jeg et bilde med mobilen.

For mer spesifikk planlegging av quilting for et bestemt prosjekt, kan jeg skrive ut et bilde av quilten, legge et matpapir eller tynt overføringspapir over bildet og tegne ut ulike quilteforslag. Det gir meg muligheten til å prøve ut ulike typer quilting uten å gjøre noe med selve quilten og jeg ser hvordan de ulike elementene jeg planlegger fungerer sammen som en helhet. Et alternativ til å tegne på tynt, delvis gjennomsiktig papir, er å legge bildet inni en plastmappe og tegne på den med whiteboardtusj. Tusjen kan senere enkelt tørkes bort med en vattrest. Ulempen med den metoden er at streken blir tykk og det kan bli litt vanskeligere å bedømme dimensjonene sammenlignet med den tynnere streken du får med en spiss blyant. Og ulempen med begge disse metodene er at jeg tegner i mye mindre skala enn den faktiske quiltingen, slik at det kan kreve litt erfaring å bedømme hvor stor og tett en design faktisk blir.

Et annet hjelpemiddel jeg liker og som lar meg vurdere en quiltedesign i full størrelse, er pleksiglass. Jeg legger pleksiglasset over quilttoppen og tegner på det med whiteboardtusj. For å sikre at jeg ikke tegner på utsiden av platen ved et uhell, har jeg markert alle kantene med blå maskeringstape. Tapen markerer også hvilken side jeg tegner på. Det siste er viktig for meg fordi jeg ikke ønsker å få rester av tusj på den neste quilttoppen ved et uhell.

Jeg har en større plate som jeg bruker mest på longarmen, og en mindre plate på 60 x 40 cm som er fin når jeg står ved et bord og prøver ut ideer. Tidligere brukte jeg gjennomsiktig voksduk med kantene og oversiden markert med maskeringstape på samme måte som pleksiglasset. Det fungerer også fint for tegning, men når du ruller eller bretter voksduken sammen etter bruk er det alltid en risiko for at tusjrester på forsiden, fester seg til baksiden og kan smitte over til neste quilttopp. Så om du velger denne løsningen, er det ekstra viktig å vaske bort alle tusjrester før du legger voksduken bort.

Det jeg liker med disse hjelpemidlene, er at de gjør det mulig å tenke og prøve før jeg syr. Jeg kan teste en idé, forkaste den og prøve noe annet uten risiko.

Jeg bruker også iPaden min til dette. I appen Freeform kan jeg legge inn et bilde av quilten og tegne direkte oppå bildet med en digital penn. Det gir noen andre muligheter enn å tegne for hånd, blant annet er det enkelt å lagre ulike versjoner.

Jeg har skrevet mer i detalj om planlegging av quilting i innlegget "Når den første planen ikke blir den endelige".

Når jeg skal overføre eller markere et quiltemotiv

Når jeg har bestemt meg for hva jeg vil quilte, må jeg av og til overføre motivet eller tegne det på quilten før jeg kan quilte.

Du er kanskje kjent med frysepapir for applikasjon eller Foundation Paper Piecing? Det er også veldig nyttig for quilting. Fordelen med dette papiret er at det har en lett vokset side som kan festes midlertidig til stoff med varmt strykejern. Jeg har en stor rull og bruker det til å lage maler eller quiltestensiler. De ferdige malene kan deretter festes til quilttoppen og motivet overføres med en krittboks. Den kjøper jeg i quiltebutikken. Fordelen med denne metoden er at den hjemmelagde stensilen ikke forskyver seg mens du markerer og stensilen kan brukes noen ganger før den ikke lenger fester på stoffet og må erstattes.

Jeg bruker også mye pakkepapir eller silkepapir. Da markerer jeg motivet på pakkepapiret, fester det til quilten og syr gjennom papiret. Fordelen med det tynne papiret er at det er forholdsvis lett å fjerne etterpå, og jeg opplever mindre risiko for å skade stingene enn når jeg syr gjennom et tykkere papir. Jeg har blant annet brukt denne metoden på stykker som senere skulle sys om til små toalettvesker.

Jeg kan overføre motivet til det papiret jeg vil bruke på flere måter:

1. Jeg kan tegne det for hånd rett på papiret. Da bruker jeg ofte et lysbrett, med originalen under papiret, slik at det er lett å se linjene.

2. Jeg kan også kopiere eller printe det ut på begge papirtypene selv om de egentlig er for tynne til å gå gjennom printeren eller kopimaskinen på egenhånd. Løsningen er å feste arket jeg vil printe på til et vanlig kopiark med små biter at dobbeltsidig tape (Scotch) i alle fire hjørnene. Da går det greit gjennom maskinen.

3. Hvis jeg skal lage en stensil av frysepapir, kan jeg også printe motivet ut på vanlig papir før overføring til frysepapiret.

Etter dette er pakkepapir/silkepapirmønsteret klart til å festes på quilttoppen med dobbeltsidig tape før quilting.

Frysepapirmalen først må perforeres slik at det er mulig å markere med den. Til det bruker jeg symaskinen. Jeg senker overtransportørene, tar bort tråden og setter på en grov nål, minimum str. 100, gjerne større. Jeg har også nylig kjøpt en spesialnål (wing tip nål i str. 100) som jeg tror vil gi enda større hull i den ferdige stensilen, men den har jeg ikke fått prøvd enda.

Her er det fullt mulig å feste flere lag med frysepapir oppå hverandre med små biter av dobbeltsidig tape og på toppen enten feste frysepapiret med designen printet på eller det vanlige kopipapiret med en utskrift av det motivet du vil lage en stensil av. Det er lettest å quilte på frysepapiret når du har den blanke siden ned mot sybordet.

Så quilter jeg over linjene i malen. Bonusen er at jeg også får prøvd quilteveien.

Jeg har allerede nevnt dobbeltsidig tape, men jeg bruker også andre typer tape for å markere.

Malertape eller maskeringstape i ulike bredder kan brukes direkte på quiltetoppen, både for å markere en retning, avgrense et område eller lage en linje å sy etter med overtransportør.

Washi tape bruker jeg litt på samme måte. Det er lett å sette på og fjerne igjen, og kan være nyttig når jeg bare trenger en midlertidig markering.

Vanlig hvitt skolekritt er også et overraskende nyttig hjelpemiddel. Hvis jeg for eksempel vil markere hvor et motiv eller en blomst skal være, kan jeg tegne med kritt. Synes du streken blir for grov, kan krittet spisses forsiktig i en stor blyantspisser. Hvitt kritt er enkelt å fjerne, for eksempel med en liten vattrest. Jeg bruker aldr i farget kritt. Det inneholder fargestoffer som kan være vanskelig å få bort.

Du kan lese mer om markering av quiltedesign i innleggene «Overføring av quiltedesign – sammenligning av fire metoder» og «Frihåndsquilting betyr ikke at du må gjøre alt uten hjelp».

Når jeg skal holde styr på delene til quilttoppen

Når jeg syr patchwork, bruker jeg noen enkle arbeidsbrett som jeg har laget av foamboard eller skumplastkartong. Ideen fikk jeg fra Lori Holt. Du kan se i denne videoen på YouTube hvordan hun lager dem.

Jeg har kjøpt mine foamboardplater på Panduro og skjært ut brett i den størrelsen som passer for meg, for eksempel slik at det er plass til en 10-tommers blokk. På den ene siden har jeg limt hvit flanell (du kan også bruke en vattrest), og rundt kanten har jeg festet et skråbånd med limpistol.

Når jeg syr en blokk, kan jeg legge den ut på brettet Da holder jeg bedre orden på bitene mens jeg syr. Jeg kan også legge ut flere blokker samtidig på hvert sitt brett, og deretter stable brettene fram til jeg skal sy blokka.

Når blokkene er sydd, kommer neste utfordring: å få sydd dem sammen i riktig rekkefølge. Jeg setter dem først opp på en designvegg. Du kan også bruke et alminnelig flanellslaken lagt utover en dobbeltseng eller på gulvet. Når jeg har funnet fram til den plasseringen jeg vil bruke, merker jeg hver blokk med en liten selvklebende etikett.

Jeg kan for eksempel merke kolonnene A, B, C, D, E og F og radene 1, 2, 3 og 4. Da får jeg blokker som A1, A2, A3 og A4, B1, B2 og så videre.

Da vet jeg alltid hvor hver blokk skal være og hvordan de skal sys sammen når jeg kommer til symaskinen.

Jeg har sett at andre bruker knappenåler med nummererte hoder til det samme. Fordelen med det, er at du har et system som kan gjenbrukes, men jeg liker de små klistrelappene fordi jeg ikke risikerer å stikke meg, og de sitter godt fast på blokka til jeg er ferdig med å sy dem sammen.

Når jeg skal quilte på symaskinen

Når du quilter på vanlig symaskin, er en større arbeidsflate en stor fordel. Uten en slik flate henger quilten over den lille syflaten på maskinen, og vekten kan gjøre det vanskeligere å bevege quilten mens jeg quilter.

Jeg syr på en eldre Bernina, og da jeg fant ut at jeg burde ha et forlengelsesbord til den, var maskinen så gammel at det ikke lenger ble laget et ferdig bord til akkurat denne modellen.

Løsningen ble derfor å lage et selv. Det vil si, be min snekkerkyndige mann om å lage ett til meg. Han brukte en glatt MDF-plate i passende størrelse, skar ut en åpning som symaskinen passet inn i og satte deretter bein under plata slik at den kommer i riktig høyde.

Det fungerer veldig godt når maskinen står hjemme i quilterommet. Det er ikke akkurat en løsning jeg tar med meg rundt, men det har gitt meg den større arbeidsflaten jeg trenger når jeg quilter på symaskinen hjemme.

For meg er dette et godt eksempel på at du ikke nødvendigvis trenger å kjøpe et spesialtilpasset hjelpemiddel eller ha den nyeste symaskinen. Noen ganger kan du lage - eller få hjelp til å lage - et alternativ som passer til den maskinen og plassen du har.

Når jeg skal montere quiltesandwichen

Noe av det jeg syntes var mest slitsomt når jeg skulle quilte på symaskinen, var å sette sammen quilten før quilting. Det var tungvint å skulle rydde klar en stor nok plass på gulvet, og jeg må innrømme at jeg heller ikke er så glad i å krabbe rundt på gulvet lenger. Derfor er det aller mest nyttige hjelpemiddelet jeg har for å sette sammen quilten skumstaver, også kalt flyteormer eller pool noodles. Dette er rimelige badeleker for barn som du ofte kan få kjøpt hos kjeder som Biltema.

Med skumstavene kan jeg flytter monteringen av quiltesandwichen fra gulvet og opp på et bord eller en arbeidsbenk. I stedet for å legge quilttopp, vatt og bakstykke utover gulvet, ruller jeg de tre delene opp på hver sin skumstav, plasserer dem oppå hverandre på bordet og ruller ut en liten del av gangen. Metoden fungerer uansett om du tråkler, bruker sikkerhetsnåler eller spraylim. Skumstavene jeg har er 160 cm lange, men de er hule i hver ende slik at det er lett å skjøte samme to lengder, for eksempel med en bit av en rundstokk, dersom du trenger det til større quilter.

For meg er dette også et godt eksempel på at et hjelpemiddel ikke trenger å være laget spesielt for quilting for å være nyttig. Og hvis knær eller rygg ikke lenger synes at gulvet er det beste stedet å arbeide, kan dette være et veldig godt alternativ.

Metoden er beskrevet i mer detalj i avsnittet om planlegging og klargjøring i blogginnlegget "Bli med på veien fra quilttopp til ferdig babyquilt". Der finner du også en kort video som demonstrerer bruk av skumstaver og spraylim.

Når jeg skal quilte på longarm

Også på longarmen har jeg noen hjelpemidler som ikke kommer fra en quiltebutikk. Noen av dem er ganske hjemmelagde. Flere av ideene har jeg fått fra Susan Smith hos Stitched by Susan.

Når jeg setter opp en quilt, bruker jeg en forenklet metode som kalles å "flyte toppen". Det betyr at quilttoppen ikke er festet på en egen valse eller stang men henger fritt ned i forkant. Som hjelpemidler underveis bruker jeg blant annet en rundstrikk som er festet i hver kortende av longarmen og strammes over quilttoppen. To justerbare snorstoppere er tredd inn på strikken og plasseres slik at de markerer de to yttersidene av quilten. Det er også mulig å sette på flere snorstoppere og bruke dem til å markere vertikale linjer i quilttoppen. Dette oppsettet forhindrer at quilttoppen forskyver seg til den ene eller den andre siden under quiltingen.

Når toppen flytes, trenger jeg også noe som holder den på plass i forkant under quiltingen slik at den ikke trekker seg opp. Til det bruker jeg tre magnetlister på ca. 40 cm som egentlig er laget for å henge kniver på veggen. Magnetlistene fester seg til metallbaren på longarmen og holder quilttoppen på plass mens jeg arbeider. I tillegg bruker jeg dem for å holde ledestykkene på plass når jeg setter opp quilten.

Som trådsamler og for oppbevaring av de markeringspennene jeg bruker mest, har jeg en liten pappkopp festet med en liten klump med tyggegummimasse på toppen av longarmen. Det er kanskje ikke den mest elegante løsningen, men den fungerer.

Andre ting jeg bruker hele tiden mens jeg longarmer er en helt vanlig klesrulle for å fjerne løse tråder og lo fra bakstykket og quilttoppen og en sprayflaske med vann.

Hvis bakstykket har fått noen små rynker eller folder, kan jeg fukte det lett med vann mens jeg setter det opp. Sammen med strammingen på rullene hjelper det til med å jevne ut stoffet. Jeg bruker også sprayflasken underveis i quiltingen hvis jeg har brukt en markeringspenn som kan fjernes med vann.

Du trenger ikke alltid kjøpe spesialutstyr for å quilte

Når jeg ser på de ulike tingene jeg bruker når jeg quilter, er det egentlig ganske mye som ikke er laget for quilting i det hele tatt.

Noe kommer fra byggevarebutikken. Noe fra bokhandelen. Noe fra en vanlig butikk. Og noe er laget av ting vi hadde liggende hjemme.

Jeg synes det er litt befriende. For selv om det finnes utrolig mye fint og nyttig quilteutstyr, betyr ikke det at du trenger å kjøpe en spesialversjon for alt du vil gjøre.

Noen ganger er det helt vanlige ting som du allerede har eller lett kan få tak i som løser akkurat den oppgaven du står med.

Vil du være med videre?

Jeg skriver jevnlig om quilting og om alt det som skjer etter at toppen er ferdig sydd. Jeg deler refleksjoner, praktiske tips, erfaringer fra egne prosjekter og tankene bak valgene jeg tar – både når jeg quilter på vanlig symaskin og på longarm.

Du finner ingen fasitsvar hos meg. Men kanskje finner du kunnskap, nye ideer og større trygghet - slik at det blir litt lettere å gjøre quiltene dine ferdige, glede deg over dem og være stolt av hva du får til.

Hvis du vil få innleggene rett i innboksen, kan du melde deg på nyhetsbrevet mitt:

Ja, jeg vil være med videre

Da hører du fra meg en gang i uka. Der deler jeg også små glimt fra det jeg til enhver tid jobber med og annet innhold jeg ikke alltid deler i sosiale medier.

Og hvis du sitter med spørsmål, erfaringer eller bare kjenner deg igjen i noe av det jeg skriver, kan du gjerne sende meg en e-post på [email protected]

Jeg svarer alle som skriver til meg. Og ofte blir spørsmål og kommentarer jeg får utgangspunkt for nye blogginnlegg. På den måten hjelper du meg å skrive om temaer som faktisk er nyttige for andre quiltere.