De vanligste måtene å quilte på
Noe av det vanskeligste da jeg skulle lære meg å frihåndsquilte på symaskin, var alt jeg skulle få til og kontrollere samtidig.
Farten på motoren – hvor hardt jeg trykte på pedalen.
Bevegelsen av hendene mine – både for å kontrollere lengden på stingene og retningen på sømmen.
Og ikke minst selve quiltsandwichen – som ikke bare var tung, men som også kunne henge litt fast og plutselig gi en ujevn linje.
Det føltes som alt måtte fungere på én gang.
Og det var nettopp det som gjorde det så vanskelig.
For det jeg ikke forsto da, var at jeg egentlig prøvde å lære to forskjellige ting – samtidig.
I forrige innlegg så vi på hva en longarm egentlig er, og hvordan den fungerer som et system.
Men selv om maskinen – enten det er longarm eller symaskin – påvirker hvordan du jobber fysisk, sier den egentlig ganske lite om hvordan quiltingen blir seende ut.
Det er lett å tro at forskjellen ligger i maskinen.
Men ofte ligger den et helt annet sted.
Det tok meg lang tid å forstå dette.
Men etter hvert begynte jeg å se et mønster.
To ting skjer samtidig
Når du quilter, skjer det i praksis to ting samtidig:
·Stingdannelse = det som skjer mellom nål, tråd, tempo og håndbevegelser
·Mønster = hvordan linjene dine faktisk beveger seg over flaten
Dette er to ulike prosesser.
Og ofte to ganske forskjellige ferdigheter.
Men de skjer samtidig – og det er ofte her det blir litt uklart.
For når noe ikke fungerer, er det ikke alltid så lett å ha klart for seg hva som egentlig er problemet:
Er det stingene mine som ikke blir jevne?
Eller er det mønsteret jeg prøver å lage som ikke fungerer?
Når vi snakker om quilting, blander vi ofte disse to tingene sammen.
Og det kan gjøre læringsprosessen både tyngre og mer frustrerende enn den trenger å være.
Hvordan stingene blir til
Hvis vi først ser på stingdannelsen, finnes det i hovedsak to måter å gjøre dette på:
Kontrollert quilting
Frihåndsquilting
Kontrollert quilting
Her er det transportøren som styrer fremdriften – ofte i kombinasjon med overtransportør (walking foot).
Det betyr i praksis at maskinen “fører” quilten fremover for deg.
Du styrer retningen, men ikke hvert enkelt sting.
Maskinens innstillinger bestemmer stinglengden, og det gir et jevnt og forutsigbart resultat.
Mange opplever dette som en trygg måte å quilte på, fordi det er mindre som må koordineres samtidig.
Frihåndsquilting
Ved frihåndsquilting er transportøren senket, og det er du som styrer både retning og fart.
Det betyr at du også styrer stinglengden gjennom samspillet mellom:
hvor fort maskinen går
hvor raskt du beveger quilten
Dette gir stor frihet, men krever også mer koordinasjon.
Det finnes også løsninger som stingregulator, som kan støtte stinglengden – men det endrer ikke at du fortsatt styrer bevegelsen
Det er her mange kjenner på usikkerhet, fordi flere ting må fungere samtidig.
To ferdigheter – ikke én
Det som er viktig å være klar over, er at dette bare handler om hvordan stingene blir til.
Det sier ingenting om hva slags mønster du lager.
Du kan for eksempel quilte rette linjer – både med kontrollert quilting og frihåndsquilting.
Og du kan lage organiske, bevegelige mønstre – også med begge metodene, men på ulike måter.
Det betyr at:
Stingdannelse og mønster ikke er det samme.
Men de påvirker hverandre.
Og det er ofte akkurat her det kan føles litt overveldende – fordi vi prøver å mestre begge deler samtidig, uten å skille dem fra hverandre.
Hva betyr dette i praksis?
Når du begynner å se forskjellen på hvordan stingene blir laget, og hvordan mønsteret bygges opp, skjer det noe viktig.
Det blir litt lettere å puste.
For du trenger ikke mestre alt på én gang.
Du kan øve på én ting av gangen.
Du kan for eksempel:
øve på jevne sting uten å tenke så mye på mønster
eller utforske enkle mønstre uten å stille for høye krav til perfeksjon i stingene
Neste gang du sitter ved maskinen, kan du prøve å spørre deg selv:
Er det stingene mine jeg jobber med nå – eller mønsteret?
Og kanskje er det akkurat der mye av tryggheten begynner.
Veien videre
I neste innlegg skal vi se nærmere på hvordan arbeidsmåten faktisk påvirker opplevelsen av å quilte – enten du jobber på egen symaskin eller på longarm.
Ikke som noe du må “få til riktig”,
men som noe du gradvis kan forstå og ta egne valg i.
Vil du følge denne serien videre?
Jeg skriver jevnlig om quiltefasen – ikke bare hva du kan gjøre, men hvordan du kan forstå det som skjer mens du jobber.
Mye av det jeg deler handler om å skille mellom det som faktisk er vanskelig – og det som kanskje bare føles vanskelig fordi flere ting skjer samtidig.
Hvis du kjenner deg igjen, er du velkommen til å bli med videre her:
Og hvis du sitter med spørsmål, eller merker at noe stopper opp i dine egne prosjekter
kan du gjerne sende meg en e-post på [email protected]
Jeg svarer personlig, og det hjelper meg også å forstå bedre hva som faktisk er utfordrende i quiltefasen.
